hits

Tro, håp og kjærlighet. Bestemor

De tre viktigste faktorene som ble revet bort på en og samme tid.. Som gjorde at jeg satt igjen med et spørsmål. Hva er meningen med livet??

Det er 1år siden Bestemor sovnet stille inn. 14.10.17 er datoen der jeg mistet alt. Det sies at der det er liv, er det håp. Det stemmer. Jeg irriterer meg fortsatt over legen som fortalte at når jula kom så skulle bestemor være på bedringens vei og lage julemiddagen, slik hun har gjort i alle år. Denne tidlig morningen for et år tilbake mistet jeg håpet, bestemor var borte. Håpet om at bestemor fortsatt skulle følge meg i livet, at hun skulle passe på jenta si og fortelle meg gode råd på veien. Håpet er ikke helt tilbake, jeg kan ikke skjønne at Bestemor skulle bli tatt fra meg. Jeg trenger henne fortsatt..

Jeg tror ikke på noe religiøst, men jeg tror på karma og skjebnen. Jeg kan ikke se noe hensikt med at Bestemor skulle bli tatt fra meg. At det fineste mennesket jeg har fått kjenne, skulle få en krefttype vi ikke kunne gjøre noe med. Hva var meningen med det? Jeg mista troen på alt, da hånden hennes ble kaldere inni min. Jeg mista troen på legene, forskerne og megselv.

Kjærligheten derimot, den var sterk og det var den jeg delte med bestemor. Jeg husker hvilken smerte som spredde seg i brystet da beskjeden kom for to år siden, jeg husker den smerten jeg fikk da legene sa at de ikke kunne opperere.. Alt traff og alt gjorde så vondt. Jeg kunne ikke lengre skjønne hvorfor jeg hadde tillatt megselv i å bli så glad i et annet menneske. Forholdet jeg og bestemor hadde for hverandre kan ikke beskrives. Bestemor var mitt forbilde, læremester, helt og min. Bestemor kunne lese meg best av alle og hun kunne snu en dårlig dag til en god dag. Hun fikk meg til å føle meg trygg, hun var en sterk dame med bein i nesa. Jeg skal ta etter bestemor, det vil jeg. Jeg vil bli like snill, rettferdig og kjærlig som henne. Eneste jeg har nå er alle minnene våre og det gjør fortsatt veldig vondt å tenke på.

Med tiden så har jeg skjønt, at jeg ikke ønsker å elske noen igjen. Fordi frykten for å miste igjen, er så alt for stor. Den store frykten for å da igjen miste megselv, for det var det som skjedde. Jeg ble en person som ville være aleine og jeg distraherte megselv med trening og selvskading for å holde tankene i sjakk. Maten ble det eneste jeg hadde fullstendig kontroll over.. Tankene bare går og de stopper ikke når man fortsatt er i en pustende form.

Månedene i etterkant var ille. Det tok meg nesten 4mnd før jeg orker å sove i senga igjen. Jeg sovna på sofaen da hode og hjernen var for trøtt etter gråtingen. Selvskading ble min redning og det skammer jeg meg for. At jeg ble fortalt at et år måtte gå før jeg kunne bli henvist til psykolog, syntes jeg er helt uforskammelig. Jeg har mange rundt meg som bryr seg, jeg er heldig. Men jeg har ikke bestemor..

Jeg og bestemor lovet hverandre at vi skulle bli over 100år, da skulle vi få brev av kongen. Hadde det vært realiteten nå, så skulle bestemor vært her i 30år til. Da kunne bestemor fått med seg mine kommende barn og livet jeg kommer til å få. Det var drømmen min, det var det jeg ville gi bestemor for å ha passet på meg i barndommen og vært en ekstra mamma for meg.

Jeg elsker deg bestemor ♥ ♥

Cristine

Å fly gjennom skyene

En ting jeg alltid har likt, er følelsen jeg får ved å fly. Følelsen der du er så langt fra alt og ingen kan redde deg her. Det er deg og tyngdekraften.

Det er egentlig ganske sykt å tenke på. Tenk at vi kan være flere titusen meter over bakken, i et tungt fartøy. I dette fartøyet AkA fly så får jeg mat, jeg kan går på do, jeg er i lufta med mange ukjente mennesker og vi har alle med oss personlige ting i en kasse(koffert).. Her har jeg muligheten til å senke skuldrene, puste dypt, det er ingen som får tak i meg her og jeg kan såklart dø. Kanskje jeg må se på det å fly som en riskiko mellom liv/død, for hvem veit hva som skjer.

Igår tok jeg et fly. Jeg har svevet mellom skyende og landet i Spania. Ja jeg landa heldigvis. Eller man kommer alltid ned, spørsmålet er bare hvordan man kommer ned.. Jeg havnet på plass 14C som er ved dørene på siden. Her fikk jeg beskjed om at hvis noe skjedde, så måtte jeg hjelpe til. «Okay, Thanks for the heads up». Heldigvis så satt jeg ved ved siden av et par, der det viste seg at hun dama var flyvertinne. Følte meg trygg på at hvis noe skjedde så ville hun takle det best av oss.

Jeg sov litt, spiste, leste og skrev litt. Jeg bestilte meg et tapasbrett, fruktskål og hvitvin. Jeg har ferie.!! Jeg kan ikke huske sist jeg hadde en uke fri sammenhengende. Ifjord sommer var det lengst jeg hadde fri bare 4dager. Men nå blir det 7dager med avslapping, sammen med familien. Joggeskoene og minibandsa er pakket i esken, samt en sommerkjole og noen lette hverdagsklær.

En stor påskeklem fra meg<3

-Cristine

Kan jeg elske deg?

heihei alle sammen. 

I skrivende øyenblikk så sitter jeg på baderomsgulvet og hører på "turn back time" av Daniel Schulz. Usikker på om det bare er meg som liker å sitte på gulvet, men det er faktisk ganske behagelig. Husker godt når jeg var liten og ikke fikk sove, da la jeg meg alltid på gulvet. Noen ganger trur jeg kanskje jeg tilbringer mer tid på gulvet, enn i sofaen. hahha, ohwell. 
Men det er en stor kontrast fra gulvet i det gammle huset kontra det nye huset. Det er faktisk sykt å tenke på at jeg har mitt eget hus som ble ferdig bygget i sommer, i en alder av 22år. Pengene derimot, flyr ut av bankkontoen.. Jeg bor aleine og det er en befriende følelse, hvertfall nå som jeg trenger å finne tilbake til the old, but gold me. Er det virkelig sant at man må elske seg selv, før man kan elske noen andre?? 

Det er hvertfall noen jeg lurer veldig på, så drop en kommentar hvis du har et svar på det <3 

Men nå skal jeg fortelle deg noen tanker jeg har ang det spørsmålet. Jeg er 22år gammel og blir 23 neste måned. Jeg har aldri vært forelsket i noen fordi jeg er redd. Jeg er redd for å skulle bli sikkelig glad i noen. Jeg er redd for å elske noen, elske noen som etterhvert finner ut at han ikke elsker meg. Jeg er redd for å dele meg på annen måte (seksuelt, if u were wondring), men også det å skulle dele tanker og følelser.  Du tenker kanskje nå at jeg allerede deler mye, men det er så mye dere ikke veit også. Så mye jeg har gjort mot megselv som jeg ikke er spesielt stolt over, fordi jeg er ulykkelig. I livet så veit man stort sett hva som er rett-galt og riktig-feil, men fortsatt så velger vi som mennesker det som er galt og som vi veit er feil. 

Det er nettopp det. Vi er mennesker, og noen ganger så taler hjernen høyere enn det å tenke med fornuften. Hvorfor er det sånn tru?. Kanskje har jeg vokst opp i en verden der jeg ikke klarer å henge med og jeg føler meg ganske så utenfor. Frykten jeg ofte har av jeg ikke passer ikke, kroppen min er ikke bra nok osv. Dette gjør at jeg ikke klarer å elske megselv og da blir det til at jeg ikke trur at noen andre kan elske meg heller. Familie er noe annet, de elsker vi uansett. Inni hode mitt, så er realiteten at jeg ikke er bra nok for noen og ingen gutter vil noen gang elske meg.. Det er mine tanker. Så jeg spør deg, må jeg være 100% meg, for at jeg kan bli elsket at et annet menneske? Eller vil et annet mennsker kunne bygge meg opp, slik at jeg endag vil elske meg? 

God natt alle dere, stor nattaklem -Cristine 

Tankespinn: Er Cristine helt borte?

Da jeg mistet Bestemor, så føltes det ut som at verden var over for min del. Nå er det litt over fem månder siden bestemor sovnet stille ifra meg. Fem månder der jeg har levd meg igjennom en hverdag av tortur. En hverdag der jeg smiler, jobber, trener, men gleden i det jeg gjør er borte. Gleden av at jeg lever er borte og det gjør ikke noe om jeg blir borte heller. Helt borte. Jeg har tenkt: Hva skjer hvis jeg kjører ut her. Hva gjør det om jeg kutter pulsåra. Hva skjer hvis jeg blir borte? Ja, det er tanker. Jeg veit med megselv at jeg hadde nok aldri gjort noe av det, men det er ljug å si at jeg ikke har tenkt det. Savnet etter Bestemor, personen som alltid har passet på meg er borte. Den flotte personen av en Bestemor, som dessverre ble rammet av magekreft. 

Jeg er sinna, desperat og ulykkelig. Jeg er sinna for at ingen har funnet en kur mot kreft og kunne redde Bestemor. Jeg er desperat for eneste jeg vil er å se Bestemor igjen. Jeg er ulykkelig for at jeg fortsatt lever i denne hverdagen, uten mitt alt ved min side. Bestemor er mitt alt



Jeg har ikke bare mistet bestemor, for jeg har nemelig mistet megselv. For jeg veit ikke lengre hvem jeg er, hva jeg skal føle eller hva jeg liker. Hvor ble det av gleden min? Gleden over alle de små barnslige tingene jeg likte, gleden over å klare nye rekorder på treninga, gleden av å jobbe, gleden over å stelle istand til sammenkomster, gleden av å pynte meg, gleden av å ta bilder og gleden av å skrive. Gleden av å dele hele meg, med alle de menneskene som er rundt. 

Livet mitt de siste fem måndene har vært hovedsakelig to ting: jobb og trening. Kanskje jeg rømmer, for jeg vil jo helst ikke føle hverdagene. Jeg kan ikke skjønne at vi mennesker skal måtte føle på en så stor smerte, hvorfor ble vi ikke laget med en "off" knapp? 
Jeg er litt lei meg nå, det er derfor jeg valgte å sette meg forran macén og skrive. Skriving for meg en min terapi. Det er hvertfall den terapien jeg får helt gratis og helt uten å vente. Jeg var hos en privat psykolog her, men det var veldig veldig rart. Jeg var hos legen, men der fikk jeg beskjed om at en sorgperiode på et år er normalt og det å skaffe hjelp gjennom det kommunale kan ta 1-2år. Så derfor sitter jeg her å skriver. Jeg fikk et nr til en krisetelefon, men de er bare åpent noen timer på dagen og jeg veit at jeg aldri kommer til å "tørre" å ringe. For hva skal jeg egentlig starte å si?.. Uansett, jeg har kommet frem til en tanke. 

Jeg er min egen medisin.

Det er kun meg som kan hjelpe meg. Det er kun meg som kan få meg tilbake til dit jeg var. Derfor må jeg starte å gjøre de tingene jeg likte før. En av de gjør jeg nå, nemelig skriving. Jeg har ikke skrivd noe på hvertfall 2mnd og det må jeg bare slutte med. Jeg er kanskje redd, redd for å ikke føle det på samme måte som jeg gjorde før. Jeg veit ikke, jeg må også kanskje bare gi det litt tid. Kanskje må jeg presse kroppen til å gjøre det jeg gjorde før, selvom hode ikke vil. Jeg ønsker meg tilbake til den Cristine som byr på segselv, hun som ikke brydde seg om andre mistolket henne på bloggen/snap/insta, aldri var redd for å drite seg ut, tok utfordringer på strak arm, hun som elsker å snakke med mennesker og strekke ut en hjelpende hånd. Den Cristine er bytta ut med ei som kun vil henge hjemme, orker ikke å møte så mange og hun tenker for mye. Jeg er sliten av å være ei jeg ikke er. 

-Cristine 

Jeg er sliten av å eksistere..

Dagene går, jeg blir kun mer lei meg og trist. Det er liksom ingen ting som gir mening lengre. Kroppen min bare gjør det som må gjøres og den følger hverdagen. Jeg føler ikke glede i noe jeg driver med. Å et ønske om å ikke lengre skulle eksistere, er der..

For bestemor eksisterer ikke lengre og jeg opplever en smerte så tung som jeg aldri trudde skulle gå ann. Det gjør vondt i hele kroppen og det værste er at jeg ikke kan si hvor jeg har vondt. Hjernen min må det vel kanskje være, for det er den som tenker. Hjertet bare pumper blodet, så Okey. Jeg har vondt i hjernen min, i tankene mine. Det blir kanskje feil å si tankene også, men jeg har det ikke noe bra.

Grunnen til at jeg skriver nå er fordi jeg vil se bestemor i drømmene mine. Bestemor sa i drømmen min første gang og forhåpentligvis ikke siste. «bare skriv noe». Disse tre ordene har surret i hode mitt noen mnd nå. Jeg har faktisk ikke orka å skrive noe verken her på bloggen eller på pcen. Jeg er sliten, helt nedkjørt av å konstant grine og være nedenfor. Jeg griner i bilen fra trening, til trening, fra jobb, til jobb. Jeg griner når jeg våkner, jeg griner når jeg dusjer og jeg griner når jeg må sove. Jeg orker snart ikke tanken på at jeg føler meg så fortapt uten bestemor her.

Så jeg må følge rådet bestemor ga meg i drømmen, for det var nok en grunn til det. Håpet om at jeg kan snakke med henne i drømmene mine når jeg sover, det er alt jeg har igjen. Det er fortsatt en uvisshet om meninga er å skrive her på bloggen?.. men jeg må prøve for jeg orker snart ikke mer. Det er mye mindre av meg på sosiale medier for jeg klarer ikke lengre late som at ting er greit.

klem fra meg, til deg bestemor.

NYTTÅRSKYSS(ENE)

Hei alle sammen.
Nå er det på tide å legge ut noen bilder fra en fin nyttårsfeiring med mine gode venner. Vi var åtte stykker rundt bordet hjemme hos meg og tapas var på planen. Alle hadde med seg noen godsaker hver og det ble mer enn nok mat/kaker igjen. #Foodbaby

Etterhvert som stemninga steg under taket og vi hadde fått spilt både «ryktet går» og «politisk ukorrekt» startet tiden å tikke mot midnatt og vi skulle til byen. Jeg hadde bestilt taxi til 8personer klokka 23 på adressen min. A: taxien var på feil sted og B: De hadde ikke sendt stor nok bil. Da var jeg ikke annet en irritert og sikkelig oppgitt. Mamma var heldigvis en reddende engel og kjørte de av oss som ikke tok taxi. Ughh..

I kongsberg så samles mange mennesker på nybrua for å se på rakettene og skaffe seg et nyttårskyss. Jeg er like treig hvert nyttår med å skaffe med en type, så jeg ender alltid opp med et nyttårskyss fra ei venninne. Smiler fordi. I år var det Ragni min barndomsvennen gjennom 21år som var så heldig og fikk et smask på munnen.

Kvelden fortsatte på Privat (et utested) og avsluttet hjemme på sofaen med Ragni da jeg låne bort rommet mitt til Sara og Markus.
Kos deg med bildene.

Klem Cristine
Instagram: cristines_95 // Snapchat: Cristines

2tusenog17 tok fra meg alt

Totusenogatten er godt igang og den første dagen i det nye året er snart over. Jeg håper dette året kan gi meg noe tilbake, for året som var tok fra meg alt. Året som var tok fra meg muligheten til å tro på kjærlighet, mennesker, livet og megselv. Da jeg tok imot totusenogsytten så tenkte jeg at dette kan være det siste året med Bestemor. En tanke som var så langt vekk fra virkeligheten at jeg nesten ikke valgte å tro på det. Et år der jeg var i ubalanse og ikke helt viste hvem jeg selv skulle være. Året jeg skyvde noen fine gutter vekk, for jeg orket ikke tanken på å skulle dele meg et annet menneske. Året med selvhat, matproblemer og selvskading. Et år med mye fortvilelse, tårer og et knust hjerte. 

Jeg veit jeg ofte skriver om Bestemor, men savnet er så veldig vondt. Det værste med alt er at jeg egentlig ikke skjønner at hun kan være borte fra meg. Bestemor kommer tilbake sier en stemme inni hode mitt, men så er det en annen stemme som forteller meg at hun aldri kommer tilbake. Hvordan holder jeg ut? Jeg veit helt ærlig ikke, men det er noe som driver meg. Året som var gikk som en sakte trist film. Personen du elsker blir dårligere og tilbakemeldingene fra leger blir verre. Alt ble verre. Bestemor ble borte dette året, sakte vistnet hun bort. Hun ble tynnere, dårligere og hun gjorde ikke lenger det hun pleide. Den spreke, fine, kjærlige bestemor som så veldig mange var glad i. Bestemor var den viktigste personen i livet mitt, hun skjønte alt og hun hjalp meg veldig. Bestemor er mitt forbilde. Jeg leiter etter tegn, tegn på at bestemor er rundt meg, jeg veit ikke hva jeg ser etter. Bestemor har dukket opp i drømmen min en gang siden hun ble borte og da sa hun "Bare skriv noe". Bare skriv noe.. 

Målet mitt for totusenogatten er å finne ut hva som gjør meg lykkelig. Lykkelig, en følelse av at ting klaffer og at du er sjefen over din egen kropp og tanker. Jeg vil bli lykkelig nå, for det er slitsomt å ikke ha det greit. 
Det var litt om mine tanker og følelser om året som var og for året som kommer. Jeg håper du hadde en fin nyttårsfeiring samme hvor du befant deg eller i hvilken tilstand du var i. Jeg hadde en veldig fin feiring med mine nærmeste, etterfulgt at byen og mye surr der. but ey lets welcome 2018. 

Stor klem fra meg 

 ♥ Snapchat: Cristines  ♥  Instagram: Cristines_95  ♥

Slipp følelsene dine FRI


Hvorfor skal vi alltid legge på et skjold. Et skjold for å sperre følelsene våre inne forran andre mennesker. Skal vi virkelig leve i en verden der alt bare er bra? Igår gikk det opp noe for meg. Okey så var vel en kveld med alkohol en mulighet til å slippe opp litt. Plutselig så var det noe vi alle tenkte på. Noe vi alle var triste for, noe vi kunne ønske ikke var en realitet. 

Går det ikke lenger ann a skulle si si «jeg har det ikke så bra nå» ?
...Jo, det kan du. Du er ikke en crybaby som søker oppmerksomhet, du er et m e n n e s k e . Et menneske som lever i en verden der virkelighet og fantasi blir vanskeligere å skille. En virkelighet der du skal være på ditt beste på alle fronter og klare deg på alle arenaer i livet. Kjære deg som klarer det, stå på!!. Jeg klarer det ikke, men det er greit for meg. Jeg kan holde meg gående hele dagen, men når solen går ned og mørket med stjernene kommer frem. Da kommer også tomheten, tårene og følelsen av å ikke kunne være en del av dagens virkelighet.
Jeg oppfordrer deg til å snakke. Snakk om følelser. Følelser er vanskelig og noen ganger så veit man ikke om det er hjertet eller hjernen som tar valgene. Kanskje tar man et feil valg, men jaja, da får man ta konsekvensene når det kommer.

Jeg har gjort mye, jeg har opplevd mye og jeg har levd mye. Jeg skal forhåpentligvis leve mye lengre og da må man snakke. Jeg veit ikke hvordan alt hadde gått hvis jeg valgte å være stille. Jeg skriver masse, skriver overalt. Jeg deler meg over sosiale medier, deler livet mitt med dere alle. Dere får se hverdagen min som er fylt med nytt hus, pannekaker til frokost, juletre i stua, et smil om munnen, masse venner, en spennende jobb. Dere får se at jeg gråter, at huset er rotete, dere får se at jeg failer, at jeg er frustrert, at jeg har dobbelthake. Jeg prøver å dele virkeligheten min, fordi dere fortjener det... Another truth: Det tok meg to måneder før jeg orket å sove i senga mi igjen etter bestemor døde. Jeg ville ikke sove, men jeg sovnet etterhvert på sofaen når kroppen var sliten. Dette var jeg flau over å si til noen, hvorfor? Jeg var flau over å si at jeg sliter med virkeligheten av at mennesket jeg elsker, er borte. For det er virkeligheten..

Poenget mitt er ihvertfall at jeg oppfordrer deg til å være åpen om følelser du kjenner på, snakk om alt. At du har det bra, er viktig å snakke om. At du ikke har det bra, er viktig å snakke om. Og det er koselig om du dropper noen tanker inn kommentarfeltet her, for jeg har et spørsmål til deg.

Hvordan har du det?  Klem fra meg xx.

Instagram-Cristines_95 // Snapchat- Cristines 

 

Julestemning mellom slagene

Desember er virkelig en måned det skjer mye, men det er jeg glad for. Jeg er glad for at dagene min er fylt opp, eller så hadde jeg aldri klart å komme meg ut av huset. Bortgangen til Bestemor er vond, men julen kommer.

Jeg skulle ønske jeg kunne sette tiden på pause for en liten stund. Eller en så lang stund at jeg ikke lengre gråter hver dag, for det er slitsomt å være trist. Vondt og slitsomt. Men også OK.

Jeg har startet med julepyntingen, for bestemor elsker.. elsket julen. Jeg har aldri brydd meg så mye om å pynte til jul, men det gjør jeg nå. Jeg har faktisk kjøpt meg juletre og det var ikke planen for noe måneder tilbake. Julen kommer og jeg vil bringe det bestemor elsket videre. Jeg vil at bestemor skal fylles i hele huset mitt.

Juletreet ble mye finere en jeg så for meg og jeg er veldig fornøyd med resultatet, legger ut bilder av hvordan det ble litt seinere. Det var en liten update fra meg i en travel hverdag med sorg, jobb og trening. Ta vare på de du har rundt deg og grip dagen.

-Juleklem Cristine

Snapchat:cristines - Instagram:cristines_95

Jeg er en gjenstand i tiden..

Sorgen har intatt og jeg føler jeg lever i en fake verden. Jeg føler at dagene suser forbi, men at jeg bare er en gjenstand i tiden. Jeg føler meg egentlig som ingen, for jeg har mistet en del av hjertet mitt. 

Når jeg forklarer at bestemor døde, så trur jeg helt ærlig ingen veit hvordan det er for meg. De veit ikke hvordan mitt forhold til bestemor var og hvor høyt jeg elsket bestemor. For bestemor var fortsatt ung og skulle hatt mange mange år igjen her sammen med meg. Bestemor var som en mamma nr2 for meg, helt ærlig så trur jeg Bestemor kjente meg bedre enn megselv. Hun skjønte alltid hvis det var noe galt, hun fant alltid det positive med alt og hun har passet på meg hele livet. I perioder da jeg var mindre, så bodde jeg også ofte sammen med bestemor og bestefar. Bestemor er alt for meg. 

43 dager har gått siden Bestemor tapte kampen mot magekreften. 43 dager med tårer, lengsel, fortvilelse, frustrasjon og tanken på at dette ikke er sant. Jeg smiler og jeg står opp om moringen, men innerst inne vil jeg bare lukke meg inn og aldri mer se dagslyset. Jeg vil ikke at jula skal komme, jeg vil ikke gå inn i et nytt år og jeg vil ikke oppleve noe fint uten at Bestemor får ta en del i det. Det er så vondt, det er vondere en jeg kan forklare. Jeg hylgriner, tårer som bare renner, kreftene mine som bare forsvinner og hjertet mitt som stikker. Noen ganger bare ligger jeg på gulvet, lenge. Jeg ser på bilder av bestemor, jeg leser breveve jeg skrev til henne før hun døde, jeg sender henne meldinger, jeg pakker meg inn i klærne jeg fikk og jeg holder ofte på smykket jeg bærer rundt halsen. Jeg vil bare føle at bestemor er her hos meg.

Jeg har forandret meg, det kan jeg føle. Ting er ikke like viktig lengre. Endelig har jeg skjønt at livet er jævelig urettferdig og man må faktisk leve når man kan. Jeg håper at jeg kan finne lykken igjen, for jeg er ikke lykkelig nå. Jeg har mistet en person som helt ærlig har vært alt for meg og det er en ubeskrivelig smerte.. 

-natta cristine. 

KissKiss bombom

Hei alleihopa.

Idag har jeg gjennomført dag 2 på treningsplanen min og kroppen er så sår, men det er en digg følelse. Jeg elske å holde på med treningen og all energien jeg får ut av det. Resultater kommer såklart, men ting tar tid. Du har dessverre ikke synlige magemuskler over natta, Hehe..

Nå ligger jeg rett ut på sofaen, ser på serier og planlegger julegaver. Tiden suser så fort avgårde og jeg har ikke peiling på når jeg skal ha tid til å kjøpe gaver. Imorra drar jeg og venninna mi Ragni til Sverige, da skal jeg få handlet inn masse digg og kanskje noen julegaver også. Ønsker deg en fin morgendag, klem.

Snapchat: Cristines - Instagram: Cristines_95

Fineste helgen på evigheter

Jezzz, denne helgen har vært så deilig. Det er første lørdagen på 7uker at jeg ikke har jobba. Jeg har vært på julebord, basketkamp, cafebesøk, bursdag, vært sjåfør og såklart hold på med treninga.

En sikkelig timeout og nå gleder jeg meg til uka skal starte. Mye skjer denne uka. Det er nytt treningsprogram, sverigetur, black friday og mer!. Bilen min har også forresten sviktet, så nå må mamma og jeg dele på bilen hennes. Noen som vil gi meg en bil? Sier ikke neitakk, Hehee. Håper helgen din har vært fin.

Snapchat: Cristines - Instagram: Cristines_95

-Kisses Cristine

Bildene som aldri kom på bloggen.

..Her kommer det en liten throwback til Halloween og alle de fine menneskene som kom på vorset til meg og Hilde. Her har dere et lite bildedryss ♥ ÅÅ, kjente jeg lettet på smilet når jeg gikk igjennom bildene, gleden av å endelig kunne få lov til å bruke kostymet mitt. 


 ♥ Snapchat: Cristines  ♥  Instagram: Cristines_95  ♥
-Kisses Cristine

BananaRaspberry



Hei alle godt folk. Idag har jeg kommet meg igjennom nok en dag. Kvelden igår var veldig vond og jeg gråt masse masse.. Det er et stort tomrom å ikke skulle ha bestemor rundt meg lengre. 
Når jeg våknet idag, så føltes det ut som at jeg hadde verdens verste "hangover" siden jeg var så sliten etter kvelden igår. Jeg valgte å ikke dra på gymmen, for kroppen ville ikke noe. Jeg klarte derimot å komme meg ut på en liten jogge/gåtur, det er jeg fornøyd med altså. Laget en kjapp og enkel smoothie på dagen idag, deilig med noen friske fristelser. Kvelden ble tilbringt på jobben og jeg føler meg kjempe heldig som kan jobbe masse. Når jeg er på jobben så skrur jeg automatisk av følelsene mine og jeg kommer meg igjennom nok en dag. 

-- Oppskriften --
 ♥ 1 banan 
 ♥ Håndfull med fryste bringebær 
 ♥ 100g Mager Kesam 
 ♥ 1dl Vann

 ♥ Snapchat: Cristines  ♥  Instagram: Cristines_95  ♥
-Kisses Cristine

 

Mitt homemade kostyme ~ Fairy

Hei alle sammen. Nok en tung dag er over og enda flere tårer har falt. I en vanskelig tid så tenkte jeg å vise hva jeg faktisk har hold på med. Halloween kostyme mitt som jeg endelig fikk brukt på lørdagen.

Lørdagen var det Halloween vors hos meg. Jeg og Hilde holdt sammen og det var mange mennesker og høy stemmning under taket. Kommer til å slenge med bilder seinere, nå skal dere få se kostyme mitt. And Happy Halloween peps!

Åååå, jeg er så fornøyd. Jeg følte meg over the top og lyste virkelig opp. Jeg har laget kostymet mitt helt selv og har planlagt dette i flere måneder alt. Jeg kjøpte 3 forskjellige farger på tutu skjørta og sydde inn lys. Vingene var helt kjedelig rosa, her har jeg lagt på alt du ser av blomster og limte på lys (batteriboksene ligger bak på ryggen). Tryllestaven min er satt sammen av en lysstav, en pinne, blomster og tråd. På krona limte jeg bare på masse blomster. Limpistolen har virkelig vært min bestevenn gjennom alt sammen. Bildet under er slik tingene så ut når jeg fikk dem.

I tillegg til dette, så har jeg kjøpt et hvitt korsett, fikk den rosa genseren fra skapet til mamma og hadde noen gule høye sko som jeg hadde festet en stor blomst forran på. Jeg har også brukt penger på masse glitter, diamanter, rosa hårfarge og såklart ting til vorset.

Hva var du på Halloween??

Følg med gjerne videre på sosiale medier/ Instagram-Cristines_95 og Snapchat-cristines

-kisses CristineS

♥ Savnet kommer...

Nå gjør det vondere for hver dag som går. For hver dag som går så er det en dag for mye uten fine bestemor tilstede. Jeg venter på meldingene fra Bestemor. Meldingene som sier at jeg må passe på megselv, kjøre forsiktig, at hun elsker meg, at jeg må kose meg med vennene mine. Alle de fine ordene om at hun er stolt over meg, verdens beste jente, alle hjertene og emojiene som hun brukte på meldingene. Alle telefonsamtalene, klemmene og de siste ukene som jeg var på sykebesøk hos bestemor hver dag. 

Her om dagen var jeg en tur hos bestefar, det er første gang jeg har vært i huset siden bestemor sovnet stille inn. Det var så rart, det var en tomhet der. Tomheten om at bestemor ikke lenger satt i den grønne stolen, i hjørnet i stua. Tomheten om at bestemor ikke hadde rydda på kjøkkenet, eller hadde luftet ut så det var frisk luft i hele huset. En merkelig følelse av at bestemor ikke lenger skal gjøre de tingene. Jeg savner det så mye allerede. 

Det siste året var merkelig og etterhvert så gjorde bestemor mindre av det hun pleide. At vi ifjord holdt i tankene på at dette kunne være den siste julen sammen og det ble det. Julen 2016 var den siste julen vi kom til å ha sammen. At bursdagen til bestemor ifjord var den siste vi skulle ha sammen. 17mai iår var den siste feiringen som bestemor skulle stå sammen med bestefar, på det faste steden og se på barnetoget. Det siste av alt vi delte sammen og det gjør vondt. 

Tårene mine kommer oftere nå, enn for en uke siden. Jeg er fortsatt litt i sjokk. Jeg skjønner ikke hvordan et menneske bare kan bli borte for alltid. At et menneske som jeg har delt så mye med er borte for alltid. Jeg skjønner ikke. Jeg vil ikke skjønne, jeg vil bare ha bestemor tilbake. Jeg vil tilbake i armene til Bestemor 


- Kisses CristineS

Outfit - Pink Metallic

Hei flotte mennesker<3 Tusen takk for all støtte på forgje innlegg. Det varmer et hjertet i en litt tung tid.


Idag tenkte jeg å dele outfiten min fra lørdagen som var, da det var klart for tidenes senterfest. Den kule veska og genseren jeg brukte er å finne på Bikbok. Som den matche guri jeg er, så hadde jeg samme farge på negler, lepper og veske. 
Jeg var veldig usikker på om jeg skulle være med på senterfesten eller ikke, ettersom tilstandene var slik de var. Jeg veit at bestemor hadde blitt skuffet om jeg droppet å dra fordi hun hadde tatt sitt farvel en uke før, hun visste hvor mye jeg gledet meg til dette. Kvelden var fylt med glede, latter og noe godt i glasset. Jeg hadde med kamera og tok vel x antall bilder, som jeg tenker å dele med dere snart. Så keep checking my blog, Hehe. Senterfest er forresten en fest for alle vi som jobber på stortorvet i Kongsberg, så det var mange mennesker tilstede og høy stemmning.


Snap:cristines ? Instagram:cristines_95
-kisses Cristine

Sov godt, jeg elsker deg

Hei.. Nå føles det godt å skulle skrive til dere igjen og jeg er klar for å skulle oppdatere dere fremover. Jeg er inne i en veldig trist periode nå og det har vært noen tøffe måneder. Jeg har skrivd masse den siste tiden, men det har jeg gjemt bort. Gjemt bort for å skulle lese endag sola titter inn igjen.

Min bestemor sovnet stille inn den 14oktober, etter en tøff og vond kamp mot magekreft. Det gjør vondt å tenke på. Bestemor var det mennesket jeg skulle ha hele livet. Hun har alltid vært en stor og viktig del i oppveksten min..

Bestemor døde i 60årene, hun skulle ha blitt 70år to dager etter hun døde. Jeg velger å tru at bestemor ikke ønsket å tippe over til 70årene og at bursdagsklærne hun ønsket å ha på seg var til begravelsen. Bestemor hadde nok alt helt planlagt, slik hun hadde med begravelsen. Begravelsen var idag, den var fin og jeg sa noen ord. Ord blandet med kjærlighet, tristhet, tårer og snør. Jeg er stolt. Stolt over å ha snakket til rundt 150 mennesker, men jeg følte meg aleine i salen. Jeg snakket med megselv og til bestemor.

Jeg veit ikke helt hva jeg føler nå, jeg føler meg tom. Vi har prøvd alt av behandlinger, men ingenting skulle fungere på fine bestemor. Verden er urettferdig. Jeg har for første gang i livet mistet et menneske jeg elsker. Elsker er et sterkt ord, men jeg elsket bestemor.

-xx Cristine

Balance is the key

Hei fine sjeler.

Jeg titter en liten tur innom for å fortelle at jeg har det bra, men at bloggen må nedprioriteres nå. Det er så mye som skjer på alle froter i livet, og noen ting er mer viktig.

Jeg elsker å skulle skrive, men den siste tiden så har det ikke vært noe å ville skrive om eller å dele. Dagene mine består av jobb, trening og jeg har endelig overskudd til å tilbringe mer tid med de menneskene jeg er glad i. Hverdagen min er fylt med mye lykke og jeg møter så mange fantastiske mennesker på jobb hver dag. Jeg elsker å kunne ha en lang samtale om alt og ingenting med kundene mine. Jeg trives.

Jeg merker et stress når jeg ikke skriver til dere og det er veldig kjedelig. Derfor kommer jeg heller med en liten update om at jeg ikke kommer til å blogge så mye fremover nå. Jeg har ikke tid til alt dessverre. Vi blogges seinere alle fine, xx cristines

Følg med gjerne på Snapchat cristines eller på Instagram cristines_95 for mer updatessss! <3

Kjære IB, ikke ødelegg flere sjeler!!

Jeg blir forbanna, rett og slett. jeg skjønner faktisk ikke hvordan dere enda kan holde på. Jeg fikk høre "ikke ta imot intervjuet, da vil vi stå i fare for å legge ned". Jeg skulle ønske dere la ned hele linja, jeg skulle ønske at ingen lengre ville søke. For meg så var IB på Konsgberg et sant mareritt.

Jeg bøyer meg i støvet for dere som har gjennomført og kommet dere videre. Men vi er fortsatt mange som står igjen med, hva da??? Vi står igjen med en følelse om at 3++ år på vidregående, ikke har gitt oss noen ting. Dere la det frem på en måte som sa at ALLE kunne klare dette. Ja kanskje alle kan klare dette, men hvor mange år syntes dere vi skal gå her?

IB er engelsk vidregående og det er et beinhard løp. IB finnes overalt i verden. Det studentene lærer i Kina, Singapore, Afrika og overalt, det skal vi også lære. Jeg skal ikke legge skjul på at kanskje om jeg tok IB et annet sted, så hadde det gått. Jeg føler at dere ikke klarte å lære meg, å knekke IB koden. Jeg gikk på IB i 3,5år, men for hva?

For en følelse av at jeg ikke klarer noen ting. En skyldfølelse om at jeg skulle jobba enda enda hardere. En følelse om at "hvis man vil, så går det" ikke er sant. En følelse av skam. En følelse av hat, tap, energi. En følelse om å skulle miste "alt". Men det værste med alt, er at jeg mista gleden ved skole. Jeg mista gleden av å skulle studere videre. Jeg sleit i etterkant...

Det å måtte jobbe med tanken på at det ikke er min feil, men systemt. Det har vært vanskelig. Heldivis for meg, så hadde jeg mennesker rundt meg som støttet meg og prøvde å hjelpe meg med at dette ikke var min feil. Dere sa bare "kanskje det ikke passet deg". Det har du faen meg rett i. Da jeg startet fortalte dere at "IB passe for alle og IB er blablablablabla". IB hørtes helt faktastisk ut, små klasser, gode lærere, masse hjelp og minner for livet. Jeg har to minner fra IB. Sør-Afrika turen var helt fantastisk, men alt annet var et sant hælvete..

Dere kan lese mer om IB, HER. Dette innlegget fikk meg i Avisa for noen å tilbake.

Grunnen til snakker om IB nå, så lenge etterpå er fordi jeg er sint, lei meg og frustret på dere fortsatt kan holde på. Mennesker, deres studenter og mine bekjente kommer til meg for å be om råd. "HVA GJØR JEG NÅ??" "JEG ANGRER PÅ VALGET MITT" "MÅ JEG GÅ TRE NYE ÅR PÅ SKOLEN". Det skjærer meg i hjertet at dere fortsetter å utsette flere fantastske mennesker, for det mareritte som jeg måtte gå igjennom. Jeg kan føle frustrasjonen dems og tanken de har om at de kanskje ikke er BRA NOK.

Kjære IB Kongsberg. Vær ærlige. Fortell studentene at dette er et hard løp og det er MANGE, jeg understreker MANGE som står igjen uten å kunne studere videre etter IB. Det er mange som dropper ut, mange som ikke klarer de beinharde eksamene, de beinharde kriteriene og den enorme mengdene med arbeid. Mest av alt så er det en stor frustrasjon av en oppleve over å ha blitt jugd til. "Alle kan studere fritt etter IB". Dere glemte å nevne poengsummen man må ha for å skulle få NORSK studiekompetanse. Dere lot være å fortelle den store haken med IB. Jeg tror dere var redd for å få veldig få søkere. Hva skjer når en linje ikke har nok studenter?. Kanskje dere må legge ned, kanskje dere må si opp lærere og kanskje dere mister alt. Jeg vil heller miste alt jeg, en å ljuge til mennesker, manipulere dem og etterlate dem som om de ikke betydde noen ting. Takk.

Greystyle party - bildedryss


ååå, så fort tiden går. Nå nærmer det seg snart 2 uker siden jeg hadde innflyttningsfest. Her kommer det hvertfall et lite bildedryss, jeg var veldig opptatt og kanskje litt stressa for at ting skulle gå bra. Så opptatt at jeg ikke fikk tatt så mange bilder. Mange bilder eller ei, så koste jeg meg masse. Tema på festen var inspirert av fifty shades og alle skulle ha på maske. Maska gikk fort av da de var utrolig irriterende, hahha.. 

Nå venter fammen på at jeg skal sette meg ned ved bordt for å feire Bestefar som har bursdag idag. Etterpå skal jeg jobbe på nattåpent på Bikbok, kom innom for gode tilbud. Vi blogges, xx Cristine <3 

Etterlengtet hjemmedag

♥ G O D   K V E L D ♥

åå, endelig en sikkelig fridag. Ingenting sto på planen idag og nesten alt går i det tempoet jeg selv ønsker. Jeg våknet av megselv litt over åtte, så merker jeg starter å få inn gode rutiner nå. Før kunne jeg sove til langt uttpå dagen å det hater jeg virkelig. Startet dagen med litt jobbing, ebay shopping og frokosten som besto av advokado og egg. 
Det kjipe med å være hjemme en hel dag, er at jeg føler på det å spise hele tiden. Jeg gjemmer meg bort i en bok eller i pcskjermen noen timer også er det plutselig tid for mat igjen. haha. Positive er at jeg endelig har tid til å stå å dulle å dalle med maten jeg lager og faktisk spise mens det er varmt. Jeg er ganske flink til å lage middager og lunsj i matbokser, som jeg har med meg i den travle hverdagen min. Det å faktisk spise den fersk og varm, det er deilig det! 

Idag har det vært skolestart for både barn, ungdommer og voksne. Jeg personlig har ikke meldt meg på noe mer skole nå, det å skulle ta opp fag er ikke gøy og jeg er ikke motivert. Heldigvis har jeg de fagene jeg trenger, er bare hvis jeg vil gjøre dem bedre. Får se hva fremtiden bringer :) Håper hvertfall alle har hatt en superflott "first day back to school" <3 Hadde du first day back to school idag? 

blogges, love Cristine 

Den gang da, seks år siden

Jeg veit ikke helt hvorfor, men for noen dager siden bestemte jeg meg for å bla igjennom arkivet mitt på bloggen. Der fant jeg mange gammle innlegg, som jeg har helt glemt at jeg skrev. Det morsomste jeg fant ut av, var at jeg skrevet mitt første blogginnlegg den 20august2011. Wow, det er 6år siden. Denne bloggen har jeg fra tid til annen blogget på litt her og da i 6ÅR.

6år er lenge. Jeg mener jeg starta på videregående da, å jeg var drit klein over å ha en blogg. For hvem blogga, hvem trudde man at man var liksom??!! Innerst inne så elska jeg det, jeg digga å kunne få tilbakemeldinger, dele hverdagen og tips. Jeg elska å skrive, for å skulle tømme hode.

Bloggen min har jo forandret seg gjennom tidene, jeg har forandret meg. Jeg har gått gjennom forskjellige faser i livet som har formet meg, men jeg er glad i den personen jeg har blitt.

Jeg har blitt mer åpen, jeg forteller dere mer personlige ting. Jeg liker å skulle åpne meg for dere, jeg liker å skulle dele følelsene mine. Jeg liker å vise dere at livet er ikke bare "good", vi har dårlige dager og perioder. Det er viktig å huske på!

Seks år har flydd forbi, og jeg veit egentlig ikke helt hvor de årene har blitt av. Jeg håper hvertfall at jeg kan ha seks nye fine år her på bloggen. At jeg kan klare å holde den fine røde tråden og ikke slutte helt ut av det blå. Jeg elsker hva jeg driver med so far, så hvorfor ikke prøve å holde fast i det man liker.

Takk for seks år her på cristines.blogg♥♥

Snapchat: cristines - Instagram: cristines_95

Hode sier ja, men kroppen nei!

Heipådeg 

Først må jeg bare takke for alle fine tilbakemeldinger på diverse sosiale medier etter forgje innlegg. Det skjærer meg i hjertet at så mange kjenner på de følelsene jeg har vært igjennom, det er trist. Jeg har ikke annet å si en "fuck the comments" og vær stolt av den personen du er! 

De siste dagene har blitt brukt i senga og på jobb. På fredagen hadde mamma bursdag, så da spiste jeg ute med familien og på lørdagen hadde jeg innflytningsfest. Innflyttningsfesten var så gøy, temaet var "fifty shades" og jeg fikk masse flotte gaver. Sykdom er tilbake og treningsøktene har jeg ikke klart å gjennomføre. Jobben går forran nesten alt, kunne aldri tenkt meg å ringe inn syk en dag (med mindre jeg kjempe sjuk, ehhe). Med sykdom så mener jeg veldig sår hals, hoste og feber. Kanskje en normal forkjørelse, men jeg blir sånn type flere ganger i månden nesten. Mandlene mine fjernet jeg for 3år siden, da jeg sleit mye med halsbetennelse. Noen som veit hva problemet mitt er nå?

Jeg skal legge ut noen bilder fra lørdagen når jeg har fått de på pcen. Minus med lørdagen var at jeg var så opptatt med at alt skulle gå bra, så jeg glemte nesten å ta bilder, utrolig kjedelig. Det finnes hvertfall noen bilder, så må få gått igjennom dem. 

Vi blogges klem Cristine 

Det er din skyld. At jeg hater kroppen min

Jeg har fått kommentarer på kroppen min i over 10år, alt startet på barneskolen og frem til jeg starta på vidregående. Jeg misstrivdes på vidregående fordi jeg hatet hvordan kroppen min var i noen andres øyne. FEIT, BILRING, LUBBEN, STOR, FLESKETE. Det var ikke altid en kommetar på kropp, men ofte fikk jeg også slengt etter meg, HORE og andre nedvergende ord. Definisjon på hore fra "thefreedictionary.com": "Nedsettende kvinne som selger seksuelle tjenester, prostituert". Jeg kan fastslå at jeg aldri har fått penger for sex, men det å få noe sånt slengt etter seg, er jævelig lite hyggelig. 

Mange ord ble slengt etter meg og det ble en vanesak, jeg trudde på alt. Jeg hatet kroppen min. Det var jo faktisk sant, alle ordene jeg fikk slengt etter meg, de store lårene, den feite magen, for mye flesk her og der. Men oppå alt dette så skulle jeg få ord som HORE slengt etter meg også. Guttene hadde helt sikkert lært et nytt ord og følte for å slenge det på noen jenter AKA meg, men alt traff så jævelig.. Jeg var sliten og lei meg, jeg trøstespiste. Jeg husker enda hvordan jeg lå i senga mi på det gammle rommet, med pcen på fanget og en chips pose + dipp ved siden av. Det var digg, men det ble en trøst oppi alt. Jeg var nok enda "for liten" til å skjønne meg helt på anoreksia og bulemi, men med årene så utviklet jeg så mye HAT for megselv at jeg brydde meg veldig lite om hvordan jeg behandlet kroppen min. Selvfåførte smerter på kroppen var den beste medisin. der og da.

Jeg er 22år,  først nå starter jeg å akseptere at jeg er meg. Jeg er meg selvom jeg har 10kg ekstra eller 5kg for lite. Jeg ble aldri borte under alt sammen, men jeg gjemte meg. Det er fortsatt en lang vei igjen, men jeg er mer fornøyd av megselv. Riktig nok så liker jeg ikke å sprade rundt i bikinien, men det skal være målet. Jeg vil elske megselv, for kansje jeg da kan finne en som vil elske meg. Jeg husker ofte jeg tenkte "Jeg er for stor til å ha kjæreste", for en grusom tanke egentlig. Jeg har møtt mange flotte, fine og snille gutter gjennom tidene, men jeg skyver dem alle bort. (unnskyld). Tanken om at "jeg er ikke bra nok", henger alt for mye igjen. Jeg har frastått kjærlighet til så mange gutter fordi mennesker fikk meg til å hate kroppen min og etterhvert megselv. Hvordan kunne jeg virkelig godta at noen skulle likte meg slik jeg var, når jeg ikke klarte å se megselv engang... 

Jeg stod timesvis og studerte megselv før jeg skulle avgårde på skolen fra 7-10 klasse og litt vidregående. I hvilken vinkel og med hvilkene klær skulle jeg ta på meg, når jeg viste at jeg skulle sitte ned på en stol. Alle bilringene som fant veien når jeg satt, jeg hatet det. Jeg kunne noen ganger stå opp 2 timer før bare for å finne de klærne som viste meg minst mulig. Jeg ville jo være liten og tynn som "alle de andre". Jeg ønsket at noen skulle si til meg "oj, nå er du blitt litt tynn" eller "Nå må du starte å spise litt mer". Jeg fant heldigvis min "medisin" etterhvert. 

Trening har gitt meg alt, trening har vært min venn, trening har vært min fiende, trening har lært meg styrke, trening har vist mine svakheter, trening ga meg tro, trening ga meg håp, trening ga meg hjelp. Treninga har jeg uansett og det var min trøst i store deler av de seinere årende, men jeg elsker det. Jeg elsker deg, for du bygger meg opp og du lærer meg etterhvert at tallet på vekta er ikke verdt en dritt. Se deg selv og lik deg! Jeg gleder meg til den dagen, der jeg ikke lenger tenker på megselv som stor, feit, fleskete. Jeg er ikke et tall, jeg er meg!  

Blogges, love fra CristineS
 

IM IN LOVE


Gårsdagen ble så mye bedre en jeg trodde, endelig så skulle jeg få kjøpt meg nytt kamera!. Jeg trur faktisk ikke det går ann å tenke seg hvor mye jeg har savnet lille "babyen" min. Jeg kjøpte samme som den jeg hadde før (sony A5000), fordi jeg kjenner kamera og jeg elsker dette hvite lille vidunderet. Vi måtte kjøre bort til Notodden for å hente det, da det var utsolgt på alle butikker jeg prøvde i Kongsberg. Har en snill mamma som ble med meg bort og som forresten har bursdag idag. Gratulerer med dagen mamma!

Uansett, nå kan jeg endelig ta masse masse selfies igjen, hehe. Idag skal jeg ut med familien å feire mamma, fikse siste rest til festen imorra og lage geleshots. Gleder meg masse til morgendagen, will keep u updated på hva som skjer. Ha en fin dag, vi blogges <3 

SNAPCHAT ( Cristines ) - INSTAGRAM ( Cristines_95 ) - FACEBOOK (trykk her)

 

.

Sunday vibe og musikkhjelp!?

Hei alle flotte skapninger 

Jeg håper dere alle har hatt en fin og slapp søndag. Til dere som jobber, keep going. Helgen min har gått til jobbing, jobbing, rydding og avslapping. Startet på jobben med barna på fredag og jobbet frem til lørdag. Deretter befant jeg meg på Bikbok, og jobbet her ut resten av lørdagen, snakk om god utnyttelse. Lørdagskvelden igår var kjempekoselig, det ble biff og rødvin sammen med Caroline (søster) og Mamma. Seinere på kvelden var det filmkos med meg og mamma. Cristine og mamma tid er så koselig! 


Søndagen har egentlig gått til soving, mat, besøk og chill. Jeg elsker virkelig å skulle lage meg sunn og næringsrik mat. Frokosten er på bilde under og middagen  ble bakt søtpotet med advokado, NAM! Jeg driver også av å lager en spilleliste til jeg skal ha innflytings fest, så jeg trenger noen tips. Driver også av med et lite DIY prosjekt, som dere skal få vite om seinere. Jeg må bare få handlet inn noe mer småting først.  
Idag har også snapchaten min blitt heftig brukt, jeg har nemelig en "get to know me" dag, så prøver å legge ut litt av hvert om meg, men jeg svarer også på spørsmål, legg meg gjerne til på " cristines ". Nå skal jeg kose meg med søtpoteten her, så blogges vi muligens imorra. xx Cristine 
Hvordan musikk bare må du høre på en fest?? 

Friske fristelser

ååå, jeg har fått helt dilla på smoothie den siste tiden. Ikke bare er det superenkelt, men det er jo supergodt, sunt og det perfekte lille mellommåltidet. Anbefalt er "fem om dagen"  noe jeg trur neste alle veit, for dette har hvertfall jeg hørt siden jeg var liten. I smoothien har du muligheten til å få i deg endel av disse såkalte "fem om dagen". Frukt og bær er ikke bare godt, men det inneholder masse vitaminer, mineraler, antioksidanter og fiber som er godt for kroppen. 

Jeg veit mange bruker masse yoghurt, juice og andre ting for å spice opp smoothien, men her kan du lure på deg mye mere kalorier, sukker og usunnheter i sunnhetene. Personlig så blander jeg kun fryste bær og frukt med vann. Mikser alt rundt og vipps så har jeg en deilig frisk smoothie, som går ned på høykant. Hva har du i smoothien din? ♥


Vi blogges seinere. Imorgen blir det full jobbdag, jeg slutter på jobben med barna kl.15 og starter på den andre jobben kl.16. Her går det unna. Følg dagen min på snapchat (cristines) og bilder blir lagt ut på instgram hver dag under (cristines_95). HER kan du like facebook siden min. 

xx Cristines

 

HVEM ER JEG ?

wow, jeg kom til å tenke på at jeg har hatt denne bloggen i snart 6år. Jeg husker enda at jeg opprettet den og første blogginnlegget mitt var en fortsettelse på en blogg challenge "Day 8" (det kan du lese her). Snakk om å starte rett på fra den gammle bloggen. Husker ikke helt hva den gammle bloggen het, men jeg er veldig fornøyd med bloggen jeg har nå, eneste minuset er at mennesker skriver ofte navnet mitt feil og derfor kan det være vanskelig og finne bloggen min. 
CRISTINE without the H and a S on the end, thats me. 


Men over til det jeg skal skrive til dere idag. Hvem er jeg? Jeg tenkte jeg skulle ha et innlegg om noen faktaopplysninger, slik at dere kan kjenne meg bedre. Hvem ønsker vel å lese bloggen til noen fremmede. Get to know me, og still meg spørmål hvis dere lurer på anything. Har funnet frem noen bilder helt tilbake fra 2011 og frem til idag. 

Mitt fulle navn er Cristine Moland Svendsen, men jeg fortrekker og jeg bruker kun Cristine Svendsen. Du tenker kanskje, "hmm Moland det høres kjent ut".. Moland og French fra Kongo, ringer det noen bjelleR? Han var en del av familien min på pappas side, men veldig langt utti slektstreet og jeg har aldri møtt han. Det er ikke derfor jeg ikke bruker Moland, haha. Jeg liker bare best å være Cristine Svendsen, det er meg! 

♥ Jeg ble født 14april 1995, noe som gjør at jeg er 22år gammel nå. Er oppvokst i Kongsberg, men bodde i Risør det første året i livet mitt. Har masse familie på sørlandet, men dessverre så møter jeg dem nesten aldri.. 

♥ Jeg er oppvokst på en Gård utti Skollenborg/Krekling, sammen med søstra mi Caroline, mamman min Monica og de fineste besteforeldrene du kan tenke deg, Gretha og Svein. Vi hadde aldri noen husdyr da søstra mi har vært allergisk hele livet, men skog og landbruk har bestefar drevet med. Bestemor og Bestefar bodde i det store hvite huset og vi tre andre bodde i det lille søte huset ved siden av, og rundt oss hadde vi jorder så langt øyet så og skog. 


♥ Jeg gikk på en trygg liten barneskole "Berg Skole" fra 1-4klasse og tilvenningen til en større skole "Kongsgårsmoen" i 5klasse var voldsom. Mye mennesker, mange flere lærere å forholde seg til og såklart mange nye gutter å bli kjent med + jenter daaa. Seinere ble jeg større og byttet over til ungdomskolen "Skrim", disse årene husker jeg faktisk veldig godt og vi hadde den beste å mest godhjerta læreren du kan tenke deg. Ting var ganske bra skoleårene før vidregående. Vidregående var ikke bra, her sleit jeg mye og jeg kan utdype dette i et seinere innlegg. 

♥ Jeg er 22år og har ikke generell studiekompetanse, men det går fint nå. Jeg var veldig lei meg for dette en lang periode, siden jeg følte alle vennene mine hadde studert i mange år alt og jeg kom aldri noen vei. Jeg kan starte på studier når jeg blir 23, men jeg veit ikke lengre hva jeg ønsker å bli eller studere. 

♥ Jeg har studert i Bali og bodde der i 4månder, memories never fade. 
DCIM\100GOPRO
♥ Jeg føler meg så utrolig takknemmelig for å ha de to beste jobbene jeg kan tenke meg. Jobben på avlastningshjemmet med alle de flotte barna gir meg en enorm glede i hverdagen. Men drømmejobben helt siden det nye stortorvet starta opp i 2007 var Bikbok. For ganske nøyaktig 2 år siden fikk jeg jobb her og jobber der enda. Jeg stortives. 

♥ Jeg får ofte høre at jeg virker overfladisk og utrolig selvdigger. Altså, vi lever i 2017 og jeg tar selfies, men er det noe jeg verdsetter så er det de som kjenner meg og veit at jeg ikke er sånn. Har fått høre av X mange som blir kjent med meg at de trodde jeg var helt andeledes, på en negativ måte. Ey, jeg er glad jeg kan overraske the other way. Jeg tar megselv ikke høytidelig og jeg driter meg gjerne ut forran andre. Blir super sjelden veldig klein. 

♥ Jeg liker å tru at jeg er prinsesse, at det finnes både havfruer, enhjørninger og rosa skyer. Eneste rosa skyene jeg har funnet hittil er sukkerspinn og det elsker jeg. Jeg ellllsker ROSA og ordtaket "Liker bare ting hvis de er rosa", passer meg helt utmerket. Jeg liker alt som heter dill dall og hvis det glittrer så blir jeg helt frelst. 

♥ Jeg er nettopp ferdig med å bygge mitt helt eget hus på andre siden av veien av der jeg bodde før, eller verandaen gjennstår og en lite "tak utfall" ved inngangsdøra. Jeg har bodd her allerede i 1 mnd og det føles helt fantastisk. Jeg setter så stor pris på å kunne være aleine og kunne bestemme alt selv. Jeg skal leie ut en liten del av huset mitt, har en liten leilighet/hybel med 2sov, bad og åpen kjøkken-stue løsning til 7000kr inkludert strøm, vil du leie?? 

phuuu, her ble det et litt langt innlegg. Forhåpentligvis så leste du noe om meg du kanskje ikke viste. Vil du vite mere, legg igjen noen spørmål til meg da. Har fått mange nye følgere på sosiale medier den siste tiden. Legg meg gjerne til på snap (cristines), Insta (cristines_95) og følg meg på facebook HER.  Vi blogges xx Cristine ♥♥

3timer med ingenting..

Idag fkk jeg en sikkelig pangstart på fridagen min. Hadde så mange planer, men det gikk ganske i vasken..Våknet glad og blid da solen skimte inn vinduet mitt. Frokost (check) og treningstøyet var på, men hvor var bilen jeg skulle få bruke idag? 
Det viste seg nemelig at det var noe galt med bilen til mamma, så hun hadde tatt reservebilen. Jeg bor ganske på landet og opp i skogen, så bil er helt nødvendig for å skulle komme seg fra A til B. Søstern min var ganske morgengretten, så det var ikke snakk om at jeg skulle få låne bilen hennes. Lå på gulvet i fortvilelse og tenkte "hva faen skal jeg med et stort fint hus når jeg ikke har bil engang", og lå her ganske lenge. 

3timer seinere dro jeg, storesøss og lillesøss til byen. Jeg på trening og dem for å fikse noen småting. Markløft idag var forresten så morsomt, jeg har heldivis ikke mistet noe styrke på disse ukene uten trening. Ble besøk av Camilla litt seinere og det var superkoselig, men også veldig etterlengtet. Trur vi snakket i et sett fra tre til åtte og vi laget en super digg salat. Dagen endte veldig fint, tross en litt vrien start på dagen. 
Imorgen er det back to work, så vi blogges litt seinere i uken. Hvordan har dagen din vært? 

Les mer i arkivet » Oktober 2018 » Mars 2018 » Februar 2018


Hei. Velkommen innom bloggen min. Her forteller jeg om hverdagen min, og hvordan jeg lever meg gjennom livets oppturer og nedturer. Jeg jobber på Barnetiltak AS og på Bikbok i Kongsberg. Trening på fritiden og tar fag som privatist.

Følg meg:
Snapchat: cristines
Instagram: cristines_95

Kontakt:
cms_cristine@hotmail.com













gratisdesign av Tonjemt