Idag fkk jeg en sikkelig pangstart på fridagen min. Hadde så mange planer, men det gikk ganske i vasken..Våknet glad og blid da solen skimte inn vinduet mitt. Frokost (check) og treningstøyet var på, men hvor var bilen jeg skulle få bruke idag?
Det viste seg nemelig at det var noe galt med bilen til mamma, så hun hadde tatt reservebilen. Jeg bor ganske på landet og opp i skogen, så bil er helt nødvendig for å skulle komme seg fra A til B. Søstern min var ganske morgengretten, så det var ikke snakk om at jeg skulle få låne bilen hennes. Lå på gulvet i fortvilelse og tenkte “hva faen skal jeg med et stort fint hus når jeg ikke har bil engang”, og lå her ganske lenge. 
3timer seinere dro jeg, storesøss og lillesøss til byen. Jeg på trening og dem for å fikse noen småting. Markløft idag var forresten så morsomt, jeg har heldivis ikke mistet noe styrke på disse ukene uten trening. Ble besøk av Camilla litt seinere og det var superkoselig, men også veldig etterlengtet. Trur vi snakket i et sett fra tre til åtte og vi laget en super digg salat. Dagen endte veldig fint, tross en litt vrien start på dagen.
Imorgen er det back to work, så vi blogges litt seinere i uken. Hvordan har dagen din vært? 
En uke med Prosecco
Heisann du♥
Først vil jeg bare takk for all responsen på det forgje innlegget, det er deilig at noen setter pris på ærligheten min og samtidig gir meg fine tilbakemelding. Takk!
Dagene mine denne uken har vært utrolig fine. Jeg har jobbet med barna på jobben fra Tirsdag og frem til idag. Det å skulle tilbringe så mye tid med barn gir meg all verden av glede og energi, eller jeg er kanskje litt sliten nå som jeg ligger på sofaen, men alt i alt energi. Selvom jeg har tilbringt en uke på jobb så føles det ut som at jeg har hatt litt ferie. Late dager på stranda, ute å fiska krabber, god mat, en tur til langedrag famiiepark ++ leik, morro og godis. A week well spendt.
En ting er hvertfall sikkert, det å bo aleine har sine ulemper når du ikke har handla på over en uke og det var ikke så mye som frista. Skulle så ønske det var noen søndagsåpne butikker litt nærmere så jeg kunne kost meg med litt frukt og grønt. Uansett så fikk jeg mekka sammen karbonadedeig og gulerøtter, dette ble en form for karbonade/hamburger?!. Litt quinoa, salsasaus og jeg toppet det hele med en flaske prosecco. Det var dessverre ikke noe mer vin i hus, så da nyter man det som er. hehe. Utrolig deilig å skulle avslutte en fin uke eller en fin dag med noe kaldt og godt i glasset. Nå er det snart tid for en god natt søvn for imorra blir det trening, DIY, besøk og myemye mer. Det er bare å følge meg på snapchat (cristines) eller instagram (cristines_95), så oppdaterer jeg litt oftere der.
Natta alle bebiser, håper du har hatt en fin uke.
Vi blogges, xx Cristine. 
Det var to versjoner av Cristine, hvem skulle du møte idag?
Det var så mye lettere før, jeg kunne skrive i eveigheter og jeg hadde alltid noe jeg ville dele. Det å skrive i vanskelige tider, ble min egen lille terapi. Det ble også skrevet mye som aldri havnet ute på bloggen, det var slik jeg fikk tømt hode. Jeg følte ofte at jeg kunne trengt noen å snakke med, men muligens var jeg min egen lille psykolog hele veien. Det å skulle skaffe hjelp(noen å snakke med) var for vanskelig og jeg følte kanskje at jeg var for “bra” eller for “stolt” til å skaffe hjelp, for jeg hadde jo noen gode dager. Det var en dum tanke. Det å skulle skaffe hjelp burde vært lettere og i mitt hode et tema som ikke burde være tabu. Jeg er usikker på om jeg delte alt jeg gjorde for å få en slags medfølelse, men i hovedsak så satt jeg pris på å få høre at jeg ikke var aleine om å ikke ha det bra.
Nå: Det følels ut som at jeg ikke har noe å dele, eller kanskje jeg har det for bra til å skulle tømme hode for “vonde” ting. Det føles rart å skulle skrive når jeg bare har “overfladiske” og happy news å dele. Er det overfladisk å ha det bra? Vi lever et liv med mange ups and downs, men når det blir så hyppige nedturer at man selv ikke klarer å holde hode over bakken, da blir det vanskelig. Alt føltes mye verre før, hvis noe skjedde så ble det hvertfall 80% større og vanskligere en det vanligvis hadde vært. Jeg delte tankene mine og jeg blogget om mine sårebare sider. Det er selvfølgelig ting jeg følte var for “dystert” til å snakke om, fordi det lå skam i mye jeg følte og gjorde. Nå tenker jeg tilbake på den tiden. Merkene vil aldri bli helt borte, og jeg vil alltid huske tilbake på det. Jeg veit ikke hvorfor alt var så ille, men jeg hadde det ikke bra. Man kunne aldri vite hvor man hadde meg, jeg var så opp og ned. En dag eller et øyenblikk var jeg superglad og elsket hva livet hadde å gi meg. I det neste var jeg så langt nede at jeg ikke ønsket å være meg. Jeg husker det var vanskelig og jeg gruet meg til hverdagen. Hvem skulle jeg våkne opp til å være idag?
Slik som hverdagen er nå, så er jeg Cristine nr.1. Den jenta som elsker hva livet har å by på, den jenta som tar utfordringene på strak arm, hun som ikke bryter sammen når det skjer småtig og hun som er åpen, omtenksom og GLAD. Den versjonen jeg liker best og som jeg veit de menneskene rundt meg liker best. Jeg har det bra og jeg er glad. Hverdagen har sakte men sikkert blitt bedre og jeg veit ikke hva som forandret alt, men noe skjedde helt klart.
Vi blogges. xx Cristine
Sommerferie uten å egentlig ha ferie!
Nok en spennende uke er igang og nok en gøy dag på jobben er over. Uka som var og uka nå er det jeg som har ansvaret på Bikbok, og det er veldig gøy!! Det beste er jo at jeg kan får muligheten til å jobbe hver dag + holde meg oppdatert på alle varene som kommer. Jeg har tre uker ferie fra den andre jobben nå og da hadde jeg kjempe lyst til bruke de ukene på bikbok, selvom jeg har ferie. Uansett ferie eller ei, så er jeg fornøyd og det er hva som teller.
Etter jobben idag så fikk jeg gjort litt nødvendig handling av mat, medisiner og riktige lyspærer til lampa over stuebordet. Kjøpte også med meg sushi til middag da jeg var ganske sliten og krefter til å kokkelere ikke stod øvert på ønskelista mi. Nå ligger jeg rett ut på sofen siden formen min er ikke er helt i 100, men jeg må bare sammle på alle krefter jeg har. Håper du koser deg med litt ferie, skal du noe gøy?
Blogges seinere, xx CristineS
Søndagen aleine, trenger tips?
Hei, god søndag! Idag våknet jeg opp i rommet mitt, med lyset som skimte gjennom vinduene siden jeg ikke har fått kjøpt inn gardiner, stillheten og følelsen av å være aleine. Det setter jeg pris på. Søndagen idag var faktisk litt spesiell, det er første søndagen i det nye huset mitt. Jeg startet dagen vond hals, etterfulgt av å slenge meg på sofen med to knekkbrød med makrell i tomet. Gud som jeg faktisk elsker makrell i tomat + at det er sundt og godt for kroppen.
Idag skal jeg få gjort litt husarbeid, legge på nye gelenegler og muligens pakke ut de siste eskene som skal være nede på kontoret mitt. Gleder meg veldig til alt faller på plass, jeg er veldig fornøyd allerede med hvordan jeg har fått det i huset, men man ønsker alltids å kjøpe noe her og der.
Nå driver jeg å blogger såklart, men også litt shopper etter party decor som jeg skal ha på innflytningsfesten neste mnd. Endelig har jeg funnet et tema på festen, men det røper jeg ikke helt enda. hehe. Gleder meg til å kunne vise de flotte vennene mine det nye huset og forhåpentligvis ha en sykt bra fest, med et kanskje litt andeledes tema. Fortell meg gjerne noen kule party- tips, triks og spill?
Ønsker deg en fin søndag, vi blogges xx CristineS
99.99% good vibes
Heisann alle fine sjeler ♥
Det har blitt en litt lengre “bloggpause” nå, men sånn er det noen ganger. De siste dagene, kanskje ukene? Jeg veit nesten ikke lengre, tiden går så alt for alt for fort og det kjennes ut som at alle de flotte dagene visner vekk.
De visner kanskje ikke vekk, for jeg har prøvd å skrevet dem alle ned i den flotte “memory jar” krukken min. Alt tar slutt, det er helt sikkert. Du kjenner deg kanskje igjen på den skuffenede og triste stemmningen når noe fint tar slutt,(?) ja, det er sånn de siste ukene har vært. Dagene mine har vært fylt med så mye liv, latter og kjærlighet at det føles vedig vondt når man må gå for å legge seg. Jeg hater å skulle legge meg, da strømmer liksom alle tankene på og man rekker å reflektere over alt som har skjedd. Heldigvis så er 99.99% flotte tanker, tankene om alle smilene vi delte, tankene om all mimringen vi gjorde, tankene om all den latteren vi delte og alle de nye minnene vi lagde. Tanken om alt det gode. 
Neg har endelig tatt skritet inn i et nytt kapittel, et kapittel der jeg endelig føler meg selvstendig. En selvstendighet som sier at jeg “kan gjøre det jeg vil”. For jeg kan faktisk gjøre hva jeg vil, men det er her jeg må prøve å velge de gode veiene, veiene som fører meg ut av alle tunellene, for vi må igjennom endel tuneller. Ingen av oss vil vel stå fast inni tunellen?!!
Jeg har så mye jeg må vise og fortelle dere, men jeg ville bare komme med en liten update på at jeg er her, dere er ikke glemt. Som dere ser så har jeg enda ikke fått kjøpt meg et nytt selfie kamra, men den tid vil jo komme. Det er ganske rart å si det, men jeg savner å ha med det fine lille hvite kamera mitt overalt og ta bilder av alt sammen.
Vi blogges, xx Cristine ♥