Wohoo, nå sitter jeg på flyplassen og skal snart ha en uke fri i Spania med familien. En hel uke fri fra jobbing er veldig rart. Jeg har stort sett hvert på jobb hver dag inkludert lørdag og søndag siden sommer. Naturfag boka mi er med i kofferten, så får prøve å være litt produktiv mens jeg er på ferie.
Gårsdagen tilbringte jeg i Oslo på Element Tattoo, sammen med tatovøren min Christine og beste Oda. Oda kom helt fra Lillehammer for å skulle tilbringe tiden med meg, blir lenge til jeg ser henne neste gang nå. Jeg hadde tatoveringstime klokka 10 og gikk ut døra 17:45. Nesten 8t tilbringte jeg her denne dagen. Var såklart planlegging og noen pauser, men tatoverte en god stund. Det ble en veldig lang dag, men veldig veldig verdt det.
BUT; tatovering igår og Spania idag, det var veldig dårlig planlagt. Har med meg noen tynne gensere og en bandasje i tilfelle. Familien min dro nedover på lørdagen, men jeg ville på tatoveringstimen min (hadde bestilt denne timen ifjor)! Men jeg drar nedover til Spania med noen venner av mamma nå, da slapp jeg jo å reise helt aleine. Tusen takk mamma for at du bestilte en annen tur til meg.
Håper du nyter ferien! Til deg som er ferdig med ferien, så er det ikke lenge til påskeferien.
Hvordan skal jeg kunne sette meg ned og skulle fortelle “hva som er galt”. For å være helt ærlig så veit jeg ikke. Tårene ønsker bare å trille nedover bollekinna mine og jeg orker ikke at noen snakker med meg. Jeg orker hvertfall ikke å høre “fortell meg hva som har skjedd”. Ingen ting har sånn egentlig skjedd idag, jeg har bare har en sikkelig dårlig dag. Dette er ikke første gangen jeg har det sånn, men jeg har klart meg veldig fint en lang stund nå.
Når jeg føler det slik som jeg føler det nå, så ønsker jeg helst å ikke være her. Jeg ønsker å være aleine. Jeg skulle ønsket å heller ha det vondt fysisk en psykisk. Det føles ut som at hjertet vil hoppe ut og pusten hever seg. Men hva gjør vondt? Alt, alle, eller ingenting? A normal day in paradise maybe?
La meg prøve igjen her. Jeg lovet megselv og dere at jeg skulle være ærlig, dere skulle få se den personen jeg noen ganger opplever selv. Jeg er ikke denne personen, men noen vil veldig gjerne at jeg skal føle denne personen noen ganger. Livet mitt er ikke alltid en dans på rosa skyer og det har skjedd ting som aldri kan endres. Bare det skjer en liten ting nå som ikke greit, så føles det ut som om verden skal ende. Hadde det vært for en tid tilbake så hadde jeg sittet i en krok på rommet, gråtet og ønske smerte et annet sted. Jeg vil heller ha det vondt utenpå enn inni kroppen min. Det er slitsomt og veldig tøft når man føler seg så nedenfor.
Nå ligger jeg i senga mi, for det er det eneste jeg vil/orker nå.. Jeg tenker på hvordan alt har blitt en annen hverdag enn den var for noen månder siden, dagene mine kommer aldri til å bli helt den samme. Virkeligheten; at en av personene du elsker mest i verden, er syk og ingen kan hjelpe. Jeg har ikke ord, jeg har bare tårer. Virkeligheten; at den personen som skulle gjort alt for deg, ikke bryr seg. Virkeligheten; De som virkelig bryr seg, føler du for å skulle stenge ute. Følelsen av at dagene har forandret seg, jeg hater det.
Livet er det beste og verste med å leve.
Det å ikke ha følt seg som en helhet på lang tid, for det er slik jeg har det. Det føles ut som at jeg sakte, men sikkert blir plukket fra hverandre. Jeg orker ikke så mange mennesker lengre, jeg orker ikke å bli glad i noen “nye”, jeg føler ting og hverdgen kan være en byrde. Hadde jeg hatt valget, så ville jeg bare ligget i senga dag ut og dag inn å gråtet. Jeg slenger heller på meg smilet å prøver og gjøre alt for at alle skal bli fornøyde. Jeg glemmer megselv i den hektiske hverdagen, men det er litt deilig for jeg vil helst ikke tenke.
God morgen 🖤 dette har vært en veldig fin uke og dagene mine har "hoppet" seg videre før jeg har rekt å tenkte at den er over.
Jeg har vært med på valentinsdate med den supre venninna mi Hilde og vi så på fifty shades of grey og stappet i oss snacks. Ligget mye i senga og har nesten ikke hat krefter til å sette på en klesvask. Starter nå å bli ca to måneder siden jeg ble "syk", venter fortsatt på svar om noen prøver hos Legen. Jobb såklart, treningen har jeg måtte ta pause fra (men skal prøv litt igjen idag, gleder meg).
Endelig så kom helgen, jeg og min bestevenn har hat jobbfri, så det var kjempe deilig å tilbringe tid sammen igjen. Fredagen så dro vi på kino og så på fifty shades darker. Utenom at 80% av filmen handle om puppene til Anastasia og vi fikk se rumpe til Christian sånn ish 4ganger, så syntes jeg personlig at filmen var sånn passe. På lørdagen skulle vi på en stooor bursdagsfeiring i Sande. Bursdagsbarnet Mads hadde leid lokale og vi var nok oppi 100stykker. God stemning og mange av menneskene som jeg ble kjent med når jeg bodde på Bali kom også. Kjempekoselig!! Skulle gjerne levd i denne dagen one more time. Jeg, Sara og Hedda avslutta dagen vår på utestedet Z som ligger i Drammen. God stemning og høy partyfaktor!
Fine bursdagsbarnet, Mads
Søndagen var vi alle veldig trøtte og slitne. Vi var ikke hjemme i kongsberg før 4-5 tiden. Jeg og Sara dro på basketkamp, og heiet på Miners som er laget i byen vår. Utrolig kjedelig at det ikke ble noe jubel på slutten, det var ET poeng som skilte dem…
Uken og helgen min har vært helt super, hva har du gjort i helgen??
ååå, valentinsdagen ble godt tatt imot av snapchat iallefall. Er fasinert over alle nye fjes og greier de lager bare for valentine (jul, nyttår osv). Jeg tilbringte dagen min på skolen, selv om formen var helt forferdelig. Jeg klarer ikke å bli frisk og det stresser meg. Etter å ha slitet meg gjennom over 10t på skolen, så måtte jeg slappe av litt av her hjemme før jeg dro til Hilde. Hos Hilde så koste vi oss med kebab, godis, iste og selfølgelig jentefilmer <3 No boyfriend, no problem! Håper dere alle hadde en super gårsdagen, enten med kjæreste, veninne eller helt aleine. Hvordan tilbringte du dagen din?
Som nevnt så er formen min helt elendig. Jeg kjemper meg igjennom skole og jobb, men jeg har ingen krefter til å skulle trene eller gjøre så mye utenom. Helst så ønsker kroppen min å ligge i senga og jeg blir sliten (sikkelig andpusten) av hver minste lille ting. Jeg var hos legen idag, men prøvene vi tok der så helt fine ut. Han tok noen fler prøver, blant annet så stappet han en q-tips laaaaangt opp i nesa mi og det gjorde sikkelig vondt. Så nå venter jeg bare på noen resultater som kan ta 1-2 uker å få svar på, frem til det får jeg bare ta ting litt med ro. Nesa renner, hode verken, kroppen er sliten, jeg kaldsvetter, jeg får vondt i øya av sterkt lys osvosv.. Jeg føler på en måte at hele kroppen bare skjelver. Legen sa også at hvis prøvene ikke viser noe, så har jeg et virus og det må bare gå over av seg selv. Hellooo?? jeg har vært som dette i over en måned nå. Skole og jobb starter å være en sikkelig byrde som jeg må slite meg igjennom.. tar imot all tips og ideer!
-xx Cristine
Det føles ganske rart å tenkt tilbake til denne datoen for et år tilbake. Jeg var klar for å skulle forlate alt dritt som jeg hadde vært igjennom på skolen, klar for å se fremover. Jeg var klar for å bruke mange ti-tusener av sparepengene min for å skulle gå på skole og leve i et annet land i litt over tre månder. Jeg husker fortsatt tiden på gardemoen, jeg og min bestevennine Sara var der med mødrene våres og søsteren min. Vi spiste frokost og diskuterte ungdommene vi så rundt oss “kanskje han skal til bali” “de skal helt sikkert til bali” “De to ser ut som noen på aldren vår, de skal nok til bali”. Vi var så spent og vi gledet oss til å se hva disse måndene i et annet land skulle gi oss. Vi sier hade til to gråtende foreldre, og går inn i sikkerhetskontrollen. Ingen vei tilbake nå, herregud så spente vi var. Vi møter to hyggelige gutter, som vi tilbringer litt av tiden på flyplassen med. Making friends allerede, scooore! Vi skal forresten i bursdag til han ene neste helg og veldig mange som vi ble kjent med på bali ifjord kommer. Gleder meg masse.
Det å skulle dra fra Norge til Bali, er en evig lang reise. Jeg kan ikke huske hvor lenge vi satt på flyet, men vi hadde også en mellomlanding i Doha på ca 6 timer. Personlig så er jeg et sovemenneske som sover hvor og når som helst, syntes litt mer synd på Sara. Vi annkommer BALI. Det var så varmt, sjokk! Vi blir tatt imot av noen voksne fra skolen og setter oss på bussen på vei til campus. Matservering og den første gruppa venter på oss. Jeg hadde så lyst til å dusje, men neida, her måtte vi hilse på alle folka først. God førsteinntrykk, nei.
De første dagene var det som å leve i en liten boble, vi var milevis unna alt det kjente. Vi klarte å intregere oss ganske ok etterhvert. Jeg har minner for livet. PT studie på Bali er ikke barebare, det var masse lesing og trening. Jeg og Sara har opplevd så mye, og vi var ganske ok utenfor når det kom til å være med på festinga på campus. Kan lage et innlegg endag om alle stedene vi besøkte og alt vi fikk være med på. Det var virkelig mange månder fylt med minner, opplevelser, glede og latter. Selvom jeg og Sara tilbringte mye tid sammen bare vi to, så ble vi veldig godt kjent med nabojentene Hedda og Aurora. Vi fire ble “tha gang”, og var nesten alltid sammen. Gleder meg masse til å se disse jentene igjen neste helg.
Jeg kan vel egentlig bare konkludere med at dette er noen av de beste måndene i livet så langt. Skulle ønske tiden ikke gikk så ekstremt fort, og at vi kanskje noen ganger kunne spolt tiden tilbake. En dag i fremtiden skal jeg tilbake til Bali, det er enda masse jeg ikke fikk sett og mye jeg vil utforske. Denne dagen har brakt frem masse minner, og det er heldigvis masse gode minner. Takk for et supert opphold på Bali med mange fantastiske mennesker.
Alle skal ha det godt. Ingen skal leve i redsel. Alt det vonde skal bli borte. Jeg vil ha en verden som oser av liv, kjærlighet og glede. Dette er mitt høyeste ønske.
Jeg blir sint, kvalm, irritert og lei meg. Verden skal jo være et fantastisk sted som vi mennesker er så heldige å få oppleve, men i mange tilfeller er det helt stikk motsatt. Vi hører om alle som sulter, som lever i krigen, lever hver dag som om det skulle vært deres siste, overgrep, vold, terror, sykdommer, osv.. Fy søren for er verden vi lever i. Jeg veit ikke hvordan noe av dette er eller hvordan noe av dette føles. Jeg kan ikke se for meg å skulle være på rømmen fra krig eller plutselig stå i midten av en terror eller at sykdom tar over livet. Mange millioner av mennesker opplever dette, og det er så mange sterke personer i denne verden som kjemper hver dag for å skulle få en bedre morgendag.
For noen år tilbake så var min største drøm å skulle få møte Angelina Jolie, for å tilbringe tid sammen med henne og flyktningene hun hjalp. Jeg føler at jeg er blitt plasert i denne verden for å skulle hjelpe. Jeg skulle ønske at jeg hadde mer å gi. Jeg har lovet meg selv at hvis jeg noen gang blir kjendis eller tjener ganske mye penger, så skal jeg hjelpe mer. All ære til deg som gjør dette, jeg er stolt.
I februar 2015 så fløy jeg ned til et Barnehjem i Sør-Afrika, dette er den beste, værste og mest opplevelsefylte turer jeg har vært på. Jeg husker enda hvordan tårene mine nesten poppet ut da bussen kjørte inn ved barnehjemet og alle barna som kom løpene mot oss. Da vi går ut av bussen var de alle så ivrige etter å hilse og klemme på oss, de hadde en så enorm glede. En glede jeg skulle ønske jeg kunne se hos flere mennesker, de hadde hjerterom til oss alle. Jeg har aldri følt at jeg har passet bedre inn en det jeg gjorde i miljøet på dette barnehjemmet. De ga meg et håp om at en dag så vil jeg finne min plass. Selv om de ikke eide mye, så var de veldig rike på det mest verdifulle av alt, nemelig på kjærligheten. Jeg møtte mange fantastiske mennesker der nede, men jeg knyttet et spesielt bånd til ei lita jente som heter Katlego, hun var 11. Jeg savner henne. Jeg håper at alt står flott til med henne og lillebroren hennes. Jeg har et håp om å kunne se henne igjen er vakker dag, det hadde betyd mye for meg!
Poenget med hele denne blogginlegget var ikke for at jeg skal snakke om turen min, den kan jeg fortelle en annen gang. Jeg vil få frem at jeg syntes verden er meget uretferdig, men samtidig så sitter jeg her og ikke gjør noe. Det gjør meg trist, for jeg vil hjelpe. Jeg veit at verden er urettferdig, jeg har sett en liten del av uretferdigheten og jeg har tilbringet tid med noen mennesker som lever seg igjenom uretferdighetene. Jeg unner ingen det, jeg ønsket at alle skal ha det bra, fred på jorden, fuck alle sykdommer. Jeg ønsker at alle skal vite hvordan det er å leve, å rømme fra krigen er ikke å leve. Ingen fortjener å se venner og familie blir tatt fra seg. Du, jeg, og alle dere fortjener det beste.
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke ser ut som en supermodell på treningssenterer, kanskje ikke i virkeligheten heller, hehe. Poenget mitt er hvertfall at jeg syntes det er tilfredstillende å skulle svette når jeg trener. Jeg drar ikke på trening for å se bra ut, men for å gi kroppen min energi og holde meg i en passe fysisk form. Stort sett så pleier jeg å trene styrke kanskje 1-2t avhenger av hvilke dag og øvelser jeg skal gjøre, etterfulgt av 30 min cardio. For min del så er det på cardio delen at svetta pipler frem, men det er en deilig følelse. Hode mitt sier "jo mer du svetter jo mer trener du" dette liker jeg å tro.
Når jeg tenker på tiden før så var det var ganske kleint å skulle svette offentlig, så jeg sluntra heller unna div ting som kunne få meg til å svette. Nå syntes jeg det er helt innafor å skulle svette litt, ikke bare for min egen del men også for å vise deg at dette er helt normalt. Derfor pleier jeg å sender masse svette selfier når jeg sitter på sykkelen eller mølla. Kan selvfølgelig ikke utelate at jeg liker å føle meg fin på treninga, men så lenge jeg ser bra ut når jeg ankommer så er det samme hvordan jeg ser ut når jeg drar.
♥ Ukens høydepunkt
Lørdagen!! Uten tvil en kveld jeg hadde gledet meg super meget til. Jeg har jobbet meg gjennom alle festlighetene som fant sted i jula, romjula, nyttårsaften og ut hele januar. Var virkelig på tide å samle jentene, dette var en etterlengtet helg. Vil påstå at kvelden var suksess, jeg slokna med sminka på og fikk mat jeg ikke hadde bestilt engang. Noen ganger så trenger man en kveld der man kan koble ut alt som heter jobb, skole og stress.
♥ Ukens nedtur
Våknet opp på mandagen. Den grusome alarmen ringte som normal klokka 08:00, og jeg kranglet meg inn i treningstøyet. Formen min var helt på bunnen og jeg hadde såvidt krefter til å skulle ta på meg sokkene. Ble heller til at jeg la meg tilbake i senga, leste litt lekser, jobb og personalmøte. Hadde utrolig tette bihuler og var slapp som en slange. Har ikke blitt noe trening denne uka, for jeg har måtte komme meg gjennom skole og mange timer med jobb. Har verken samvittighet eller lyst til å skulle ringe for å si at jeg ikke kan jobbe.!
♥ Ukens opptur
Åå, fikk pakke i posten. Skal nemlig låne en kjole av Oda my bff til en stor bursdagsfeiring om 2uker, gleder meg veldig til dette. Oda hadde såklart lagt med en søt liten lapp til meg og en rosa notisbok. Jeg liker bare ting hvis de er rosa. Lite viste vi når vi avtalte å sende kjolen at Oda skulle komme til meg på lørdagen. Snille bestevenn som hadde tatt toget nedover til kongsberg helt fra lillehammer, var godt å være sammen igjen på lørdagen og ha en sikkelig slapp søndag.
♥ Ukens serie
“The Originals”. Helt hekta! Denne serien er utrolig spennende og det skjer noe hele tiden. Jeg har allerede sett igjennom snart to sesonger, og jeg har sett på dette i nå 2 uker. upsi. Handler om vampyrer, hekser, varulver. Disse forskjellige menneskene skal prøve å overleve, men samtidig holde familien og kærligheten i hektene. Det er ikke bare bare.
♥ Ukens treningsøkt
Et punkt som virkelig ikke fortjener å være tomt. Det har vært null trening denne uka, siden formen ikke har vært på plass. Jeg kan tenke at all dansingen på lørdagen veier opp noe hvertfall. Hadde gått over 7000 skritt natt til søndag.
♥ Ukens innkjøp
Skulle ønske det ikke ble noe å skrive her denne uken, men klarte ikke å la være. Har lenge ønsket meg svarte lange sko som går opp til knea og jeg fant noen som nå var på 50%. De kosta “bare” 499kr, følte jeg måtte gripe denne sjangsen. De andre tingene jeg kjøpte er fordi jeg har dårlig selvkontrol, eller jeg trengte virkelig et nytt counturing sett fra NYX for den gammle er tom. Får prøve å være litt flinkere denne uken, kanskje jeg skal prøve å ha som mål å ikke kjøpe noe?
♥ Ukens quote
“🖤 Tequila may not be the answer, but it’s worth a shot”
♥ Ukens Insta-bilder
Uken min har alt i alt vært helt super, hvordan var din uke?
-xx Cristine
Det har vært nesten to måneder siden jeg har vært ute på byen eller inntatt alkohol. Det var deilig å få lufta kroppen og gitt den litt gift. Var så mange flotte jenter hos meg igår og vi klarte å få til en ganske så høy partyfaktor, masse dans, sang og alkohol. Mye glede. Trur snapchaten min fra igår forteller det meste.
AND skjedde to ting igår som jeg syntes er veldig morsomt idag.
1: Herregud, jeg klarte å glemme koden på bankkortet mitt igår. Det var bare helt blank og jeg prøvde så mange ganger, huska det ikke når jeg våkna idag heller. Endte med at jeg måtte snylte på alle sammen, neida. Jeg er en vippser, takk vipps. Og jeg blir så emosjonell noen ganger, så felte noen tårer siden jeg ikke huska koden.
2: Søsteren min skulle kjøre meg, Oda og Ragni hjem, også var det en gutt vi skulle kjøre hjem. Når han skal dra så sier vi at han må vippse litt for kjøring. Det jeg gjør, hahah. Logger inn på vipps, skriver mobilnr hans også vippser jeg han penger. Det ga ikke noe mening, så det ikke før idag (aka husker ikke det..)
Vi tok hvertfall masse bilder igår, det syntes jeg er så koselig. Så her får dere litt bilder fra vorset: takk for en super kveld til alle jentene som var her, var dessverre ikke alle jeg hadde bilder av. Ligger masse ute på mystory fortsatt, take a look (cristines)
Dette er noe jeg ofte prøver å skulle fortelle de flotte menneskene jeg har rundt meg, men også til deg som leser bloggen min eller som har meg på andre sosiale medier. Men trur du på meg og tar du innover det jeg forteller deg??
Hvordan skal jeg som person få deg til å tru på meg, når jeg selv forklarer hvor mye jeg ønsker å endre megselv. Fristelsen for å skulle legge meg under kniven og skulle fikse på puppene mine, tja en større rumpe, osvosv. Jeg ønsker det.. Hadde jeg fått 40 000,- kroner i hånda mi nå, så hadde jeg bestilt time til silikon med engang. Jeg beklager, det ønsker jeg. Jeg trente for å skulle bli tynn, fin og bra nok. Jeg hadde en utrolig disiplin og kunne holde meg unna det meste for å ikke skulle spise så mye kalorier i løpet av dagen. Jeg hatet hvordan magen min gikk utover og alle rullene som kom når jeg satt. Egentlig så hatet jeg megselv, jeg hatet kroppen min og jeg hatet tanktene som surret i hode mitt.
Hvordan ble jeg sånn,er det dette jeg egentlig mener, eller er det fordi år med mobbing av kroppen min og alt jeg ser på sosiale medier ødelegger meg og verdiene mine. Jeg veit ikke, men jeg tror en kobinasjon av dette og alt hysteriet rundt kropp, Kropp og KROPP setter et stort og unødvendig press på meg og deg. Jeg blir lei meg når jeg hører om barn, jenter, gutter og eldre som sliter psykisk fordi dem ikke føler seg god nok. Som sliter med spiseforstyrrelser, tvangstanker, selvskading, depresjoner, sosialangst, men jeg blir også lei meg for jeg sliter med noe av dette selv. Alt dette fordi jeg ikke ser ut som jeg burde eller som mediene mener jeg burde, det er tungt.
Jævla dobbeltmoral Cristine.. Jeg mener fra bunnen av mitt hjertet at du er et fantastisk produkt laget av dine foreldre, du er unik og du burde være stolt over deg selv. Du er faen meg så god nok! Så er det meg. Ja jeg er god nok, men jeg ønsker fortsatt å skulle endre på meg. Unnskyld. Jeg skjønner at du syntes det er vanskelig å skulle ta innover deg et du er god nok. Du skal vite at jeg aldri ønsker å forandre på deg, du er som du er og det liker jeg. Hvis du av grunner vil endre noe på deg selv, så skal ikke jeg være noe nazi politi her, det er faktisk helt opp til deg. Jeg syntes du er god nok uansett!!
