Jeg blir forbanna, rett og slett. jeg skjønner faktisk ikke hvordan dere enda kan holde på. Jeg fikk høre “ikke ta imot intervjuet, da vil vi stå i fare for å legge ned”. Jeg skulle ønske dere la ned hele linja, jeg skulle ønske at ingen lengre ville søke. For meg så var IB på Konsgberg et sant mareritt.

Jeg bøyer meg i støvet for dere som har gjennomført og kommet dere videre. Men vi er fortsatt mange som står igjen med, hva da??? Vi står igjen med en følelse om at 3++ år på vidregående, ikke har gitt oss noen ting. Dere la det frem på en måte som sa at ALLE kunne klare dette. Ja kanskje alle kan klare dette, men hvor mange år syntes dere vi skal gå her?

IB er engelsk vidregående og det er et beinhard løp. IB finnes overalt i verden. Det studentene lærer i Kina, Singapore, Afrika og overalt, det skal vi også lære. Jeg skal ikke legge skjul på at kanskje om jeg tok IB et annet sted, så hadde det gått. Jeg føler at dere ikke klarte å lære meg, å knekke IB koden. Jeg gikk på IB i 3,5år, men for hva?

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

For en følelse av at jeg ikke klarer noen ting. En skyldfølelse om at jeg skulle jobba enda enda hardere. En følelse om at “hvis man vil, så går det” ikke er sant. En følelse av skam. En følelse av hat, tap, energi. En følelse om å skulle miste “alt”. Men det værste med alt, er at jeg mista gleden ved skole. Jeg mista gleden av å skulle studere videre. Jeg sleit i etterkant…

Det å måtte jobbe med tanken på at det ikke er min feil, men systemt. Det har vært vanskelig. Heldivis for meg, så hadde jeg mennesker rundt meg som støttet meg og prøvde å hjelpe meg med at dette ikke var min feil. Dere sa bare “kanskje det ikke passet deg”. Det har du faen meg rett i. Da jeg startet fortalte dere at “IB passe for alle og IB er blablablablabla”. IB hørtes helt faktastisk ut, små klasser, gode lærere, masse hjelp og minner for livet. Jeg har to minner fra IB. Sør-Afrika turen var helt fantastisk, men alt annet var et sant hælvete..

Dere kan lese mer om IB, HER. Dette innlegget fikk meg i Avisa for noen å tilbake.

Grunnen til snakker om IB nå, så lenge etterpå er fordi jeg er sint, lei meg og frustret på dere fortsatt kan holde på. Mennesker, deres studenter og mine bekjente kommer til meg for å be om råd. “HVA GJØR JEG NÅ??” “JEG ANGRER PÅ VALGET MITT” “MÅ JEG GÅ TRE NYE ÅR PÅ SKOLEN”. Det skjærer meg i hjertet at dere fortsetter å utsette flere fantastske mennesker, for det mareritte som jeg måtte gå igjennom. Jeg kan føle frustrasjonen dems og tanken de har om at de kanskje ikke er BRA NOK.

Kjære IB Kongsberg. Vær ærlige. Fortell studentene at dette er et hard løp og det er MANGE, jeg understreker MANGE som står igjen uten å kunne studere videre etter IB. Det er mange som dropper ut, mange som ikke klarer de beinharde eksamene, de beinharde kriteriene og den enorme mengdene med arbeid. Mest av alt så er det en stor frustrasjon av en oppleve over å ha blitt jugd til. “Alle kan studere fritt etter IB”. Dere glemte å nevne poengsummen man må ha for å skulle få NORSK studiekompetanse. Dere lot være å fortelle den store haken med IB. Jeg tror dere var redd for å få veldig få søkere. Hva skjer når en linje ikke har nok studenter?. Kanskje dere må legge ned, kanskje dere må si opp lærere og kanskje dere mister alt. Jeg vil heller miste alt jeg, en å ljuge til mennesker, manipulere dem og etterlate dem som om de ikke betydde noen ting. Takk.

ååå, så fort tiden går. Nå nærmer det seg snart 2 uker siden jeg hadde innflyttningsfest. Her kommer det hvertfall et lite bildedryss, jeg var veldig opptatt og kanskje litt stressa for at ting skulle gå bra. Så opptatt at jeg ikke fikk tatt så mange bilder. Mange bilder eller ei, så koste jeg meg masse. Tema på festen var inspirert av fifty shades og alle skulle ha på maske. Maska gikk fort av da de var utrolig irriterende, hahha.. 

Nå venter fammen på at jeg skal sette meg ned ved bordt for å feire Bestefar som har bursdag idag. Etterpå skal jeg jobbe på nattåpent på Bikbok, kom innom for gode tilbud. Vi blogges, xx Cristine <3 

​

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

♥ G O D   K V E L D ♥

åå, endelig en sikkelig fridag. Ingenting sto på planen idag og nesten alt går i det tempoet jeg selv ønsker. Jeg våknet av megselv litt over åtte, så merker jeg starter å få inn gode rutiner nå. Før kunne jeg sove til langt uttpå dagen å det hater jeg virkelig. Startet dagen med litt jobbing, ebay shopping og frokosten som besto av advokado og egg. 
Det kjipe med å være hjemme en hel dag, er at jeg føler på det å spise hele tiden. Jeg gjemmer meg bort i en bok eller i pcskjermen noen timer også er det plutselig tid for mat igjen. haha. Positive er at jeg endelig har tid til å stå å dulle å dalle med maten jeg lager og faktisk spise mens det er varmt. Jeg er ganske flink til å lage middager og lunsj i matbokser, som jeg har med meg i den travle hverdagen min. Det å faktisk spise den fersk og varm, det er deilig det! 

Idag har det vært skolestart for både barn, ungdommer og voksne. Jeg personlig har ikke meldt meg på noe mer skole nå, det å skulle ta opp fag er ikke gøy og jeg er ikke motivert. Heldigvis har jeg de fagene jeg trenger, er bare hvis jeg vil gjøre dem bedre. Får se hva fremtiden bringer 🙂 Håper hvertfall alle har hatt en superflott “first day back to school” <3 Hadde du first day back to school idag? 

blogges, love Cristine 

Jeg veit ikke helt hvorfor, men for noen dager siden bestemte jeg meg for å bla igjennom arkivet mitt på bloggen. Der fant jeg mange gammle innlegg, som jeg har helt glemt at jeg skrev. Det morsomste jeg fant ut av, var at jeg skrevet mitt første blogginnlegg den 20august2011. Wow, det er 6år siden. Denne bloggen har jeg fra tid til annen blogget på litt her og da i 6ÅR.

6år er lenge. Jeg mener jeg starta på videregående da, å jeg var drit klein over å ha en blogg. For hvem blogga, hvem trudde man at man var liksom??!! Innerst inne så elska jeg det, jeg digga å kunne få tilbakemeldinger, dele hverdagen og tips. Jeg elska å skrive, for å skulle tømme hode.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Bloggen min har jo forandret seg gjennom tidene, jeg har forandret meg. Jeg har gått gjennom forskjellige faser i livet som har formet meg, men jeg er glad i den personen jeg har blitt.

Jeg har blitt mer åpen, jeg forteller dere mer personlige ting. Jeg liker å skulle åpne meg for dere, jeg liker å skulle dele følelsene mine. Jeg liker å vise dere at livet er ikke bare "good", vi har dårlige dager og perioder. Det er viktig å huske på!

Seks år har flydd forbi, og jeg veit egentlig ikke helt hvor de årene har blitt av. Jeg håper hvertfall at jeg kan ha seks nye fine år her på bloggen. At jeg kan klare å holde den fine røde tråden og ikke slutte helt ut av det blå. Jeg elsker hva jeg driver med so far, så hvorfor ikke prøve å holde fast i det man liker.

Takk for seks år her på cristines.blogg♥♥

Snapchat: cristines – Instagram: cristines_95

Heipådeg ♥

Først må jeg bare takke for alle fine tilbakemeldinger på diverse sosiale medier etter forgje innlegg. Det skjærer meg i hjertet at så mange kjenner på de følelsene jeg har vært igjennom, det er trist. Jeg har ikke annet å si en “fuck the comments” og vær stolt av den personen du er! 

De siste dagene har blitt brukt i senga og på jobb. På fredagen hadde mamma bursdag, så da spiste jeg ute med familien og på lørdagen hadde jeg innflytningsfest. Innflyttningsfesten var så gøy, temaet var “fifty shades” og jeg fikk masse flotte gaver. Sykdom er tilbake og treningsøktene har jeg ikke klart å gjennomføre. Jobben går forran nesten alt, kunne aldri tenkt meg å ringe inn syk en dag (med mindre jeg kjempe sjuk, ehhe). Med sykdom så mener jeg veldig sår hals, hoste og feber. Kanskje en normal forkjørelse, men jeg blir sånn type flere ganger i månden nesten. Mandlene mine fjernet jeg for 3år siden, da jeg sleit mye med halsbetennelse. Noen som veit hva problemet mitt er nå?

Jeg skal legge ut noen bilder fra lørdagen når jeg har fått de på pcen. Minus med lørdagen var at jeg var så opptatt med at alt skulle gå bra, så jeg glemte nesten å ta bilder, utrolig kjedelig. Det finnes hvertfall noen bilder, så må få gått igjennom dem. 

Vi blogges klem Cristine 

Jeg har fått kommentarer på kroppen min i over 10år, alt startet på barneskolen og frem til jeg starta på vidregående. Jeg misstrivdes på vidregående fordi jeg hatet hvordan kroppen min var i noen andres øyne. FEIT, BILRING, LUBBEN, STOR, FLESKETE. Det var ikke altid en kommetar på kropp, men ofte fikk jeg også slengt etter meg, HORE og andre nedvergende ord. Definisjon på hore fra “thefreedictionary.com”: “Nedsettende kvinne som selger seksuelle tjenester, prostituert”. Jeg kan fastslå at jeg aldri har fått penger for sex, men det å få noe sånt slengt etter seg, er jævelig lite hyggelig. 

Mange ord ble slengt etter meg og det ble en vanesak, jeg trudde på alt. Jeg hatet kroppen min. Det var jo faktisk sant, alle ordene jeg fikk slengt etter meg, de store lårene, den feite magen, for mye flesk her og der. Men oppå alt dette så skulle jeg få ord som HORE slengt etter meg også. Guttene hadde helt sikkert lært et nytt ord og følte for å slenge det på noen jenter AKA meg, men alt traff så jævelig.. Jeg var sliten og lei meg, jeg trøstespiste. Jeg husker enda hvordan jeg lå i senga mi på det gammle rommet, med pcen på fanget og en chips pose + dipp ved siden av. Det var digg, men det ble en trøst oppi alt. Jeg var nok enda “for liten” til å skjønne meg helt på anoreksia og bulemi, men med årene så utviklet jeg så mye HAT for megselv at jeg brydde meg veldig lite om hvordan jeg behandlet kroppen min. Selvfåførte smerter på kroppen var den beste medisin. der og da.

Jeg er 22år,  først nå starter jeg å akseptere at jeg er meg. Jeg er meg selvom jeg har 10kg ekstra eller 5kg for lite. Jeg ble aldri borte under alt sammen, men jeg gjemte meg. Det er fortsatt en lang vei igjen, men jeg er mer fornøyd av megselv. Riktig nok så liker jeg ikke å sprade rundt i bikinien, men det skal være målet. Jeg vil elske megselv, for kansje jeg da kan finne en som vil elske meg. Jeg husker ofte jeg tenkte “Jeg er for stor til å ha kjæreste”, for en grusom tanke egentlig. Jeg har møtt mange flotte, fine og snille gutter gjennom tidene, men jeg skyver dem alle bort. (unnskyld). Tanken om at “jeg er ikke bra nok”, henger alt for mye igjen. Jeg har frastått kjærlighet til så mange gutter fordi mennesker fikk meg til å hate kroppen min og etterhvert megselv. Hvordan kunne jeg virkelig godta at noen skulle likte meg slik jeg var, når jeg ikke klarte å se megselv engang… 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg stod timesvis og studerte megselv før jeg skulle avgårde på skolen fra 7-10 klasse og litt vidregående. I hvilken vinkel og med hvilkene klær skulle jeg ta på meg, når jeg viste at jeg skulle sitte ned på en stol. Alle bilringene som fant veien når jeg satt, jeg hatet det. Jeg kunne noen ganger stå opp 2 timer før bare for å finne de klærne som viste meg minst mulig. Jeg ville jo være liten og tynn som “alle de andre”. Jeg ønsket at noen skulle si til meg “oj, nå er du blitt litt tynn” eller “Nå må du starte å spise litt mer”. Jeg fant heldigvis min “medisin” etterhvert. 

Trening har gitt meg alt, trening har vært min venn, trening har vært min fiende, trening har lært meg styrke, trening har vist mine svakheter, trening ga meg tro, trening ga meg håp, trening ga meg hjelp. Treninga har jeg uansett og det var min trøst i store deler av de seinere årende, men jeg elsker det. Jeg elsker deg, for du bygger meg opp og du lærer meg etterhvert at tallet på vekta er ikke verdt en dritt. Se deg selv og lik deg! Jeg gleder meg til den dagen, der jeg ikke lenger tenker på megselv som stor, feit, fleskete. Jeg er ikke et tall, jeg er meg!  ♥

Blogges, love fra CristineS
 

Gårsdagen ble så mye bedre en jeg trodde, endelig så skulle jeg få kjøpt meg nytt kamera!. Jeg trur faktisk ikke det går ann å tenke seg hvor mye jeg har savnet lille “babyen” min. Jeg kjøpte samme som den jeg hadde før (sony A5000), fordi jeg kjenner kamera og jeg elsker dette hvite lille vidunderet. Vi måtte kjøre bort til Notodden for å hente det, da det var utsolgt på alle butikker jeg prøvde i Kongsberg. Har en snill mamma som ble med meg bort og som forresten har bursdag idag. Gratulerer med dagen mamma!

Uansett, nå kan jeg endelig ta masse masse selfies igjen, hehe. Idag skal jeg ut med familien å feire mamma, fikse siste rest til festen imorra og lage geleshots. Gleder meg masse til morgendagen, will keep u updated på hva som skjer. Ha en fin dag, vi blogges <3 

SNAPCHAT ( Cristines ) – INSTAGRAM ( Cristines_95 ) – FACEBOOK (trykk her)

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

.

Hei alle flotte skapninger ♥

Jeg håper dere alle har hatt en fin og slapp søndag. Til dere som jobber, keep going. Helgen min har gått til jobbing, jobbing, rydding og avslapping. Startet på jobben med barna på fredag og jobbet frem til lørdag. Deretter befant jeg meg på Bikbok, og jobbet her ut resten av lørdagen, snakk om god utnyttelse. Lørdagskvelden igår var kjempekoselig, det ble biff og rødvin sammen med Caroline (søster) og Mamma. Seinere på kvelden var det filmkos med meg og mamma. Cristine og mamma tid er så koselig! 


Søndagen har egentlig gått til soving, mat, besøk og chill. Jeg elsker virkelig å skulle lage meg sunn og næringsrik mat. Frokosten er på bilde under og middagen  ble bakt søtpotet med advokado, NAM! Jeg driver også av å lager en spilleliste til jeg skal ha innflytings fest, så jeg trenger noen tips. Driver også av med et lite DIY prosjekt, som dere skal få vite om seinere. Jeg må bare få handlet inn noe mer småting først.  
Idag har også snapchaten min blitt heftig brukt, jeg har nemelig en “get to know me” dag, så prøver å legge ut litt av hvert om meg, men jeg svarer også på spørsmål, legg meg gjerne til på ” cristines “. Nå skal jeg kose meg med søtpoteten her, så blogges vi muligens imorra. xx Cristine 
Hvordan musikk bare må du høre på en fest?? 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

ååå, jeg har fått helt dilla på smoothie den siste tiden. Ikke bare er det superenkelt, men det er jo supergodt, sunt og det perfekte lille mellommåltidet. Anbefalt er “fem om dagen”  noe jeg trur neste alle veit, for dette har hvertfall jeg hørt siden jeg var liten. I smoothien har du muligheten til å få i deg endel av disse såkalte “fem om dagen”. Frukt og bær er ikke bare godt, men det inneholder masse vitaminer, mineraler, antioksidanter og fiber som er godt for kroppen. 

Jeg veit mange bruker masse yoghurt, juice og andre ting for å spice opp smoothien, men her kan du lure på deg mye mere kalorier, sukker og usunnheter i sunnhetene. Personlig så blander jeg kun fryste bær og frukt med vann. Mikser alt rundt og vipps så har jeg en deilig frisk smoothie, som går ned på høykant. Hva har du i smoothien din? ♥

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi blogges seinere. Imorgen blir det full jobbdag, jeg slutter på jobben med barna kl.15 og starter på den andre jobben kl.16. Her går det unna. Følg dagen min på snapchat (cristines) og bilder blir lagt ut på instgram hver dag under (cristines_95). HER kan du like facebook siden min. 

xx Cristines

wow, jeg kom til å tenke på at jeg har hatt denne bloggen i snart 6år. Jeg husker enda at jeg opprettet den og første blogginnlegget mitt var en fortsettelse på en blogg challenge “Day 8″ (det kan du lese her). Snakk om å starte rett på fra den gammle bloggen. Husker ikke helt hva den gammle bloggen het, men jeg er veldig fornøyd med bloggen jeg har nå, eneste minuset er at mennesker skriver ofte navnet mitt feil og derfor kan det være vanskelig og finne bloggen min. 
CRISTINE without the H and a S on the end, thats me. 

Men over til det jeg skal skrive til dere idag. Hvem er jeg? Jeg tenkte jeg skulle ha et innlegg om noen faktaopplysninger, slik at dere kan kjenne meg bedre. Hvem ønsker vel å lese bloggen til noen fremmede. Get to know me, og still meg spørmål hvis dere lurer på anything. Har funnet frem noen bilder helt tilbake fra 2011 og frem til idag. 

♥ Mitt fulle navn er Cristine Moland Svendsen, men jeg fortrekker og jeg bruker kun Cristine Svendsen. Du tenker kanskje, “hmm Moland det høres kjent ut”.. Moland og French fra Kongo, ringer det noen bjelleR? Han var en del av familien min på pappas side, men veldig langt utti slektstreet og jeg har aldri møtt han. Det er ikke derfor jeg ikke bruker Moland, haha. Jeg liker bare best å være Cristine Svendsen, det er meg! 

♥ Jeg ble født 14april 1995, noe som gjør at jeg er 22år gammel nå. Er oppvokst i Kongsberg, men bodde i Risør det første året i livet mitt. Har masse familie på sørlandet, men dessverre så møter jeg dem nesten aldri.. 

♥ Jeg er oppvokst på en Gård utti Skollenborg/Krekling, sammen med søstra mi Caroline, mamman min Monica og de fineste besteforeldrene du kan tenke deg, Gretha og Svein. Vi hadde aldri noen husdyr da søstra mi har vært allergisk hele livet, men skog og landbruk har bestefar drevet med. Bestemor og Bestefar bodde i det store hvite huset og vi tre andre bodde i det lille søte huset ved siden av, og rundt oss hadde vi jorder så langt øyet så og skog. 


♥ Jeg gikk på en trygg liten barneskole “Berg Skole” fra 1-4klasse og tilvenningen til en større skole “Kongsgårsmoen” i 5klasse var voldsom. Mye mennesker, mange flere lærere å forholde seg til og såklart mange nye gutter å bli kjent med + jenter daaa. Seinere ble jeg større og byttet over til ungdomskolen “Skrim”, disse årene husker jeg faktisk veldig godt og vi hadde den beste å mest godhjerta læreren du kan tenke deg. Ting var ganske bra skoleårene før vidregående. Vidregående var ikke bra, her sleit jeg mye og jeg kan utdype dette i et seinere innlegg. 

♥ Jeg er 22år og har ikke generell studiekompetanse, men det går fint nå. Jeg var veldig lei meg for dette en lang periode, siden jeg følte alle vennene mine hadde studert i mange år alt og jeg kom aldri noen vei. Jeg kan starte på studier når jeg blir 23, men jeg veit ikke lengre hva jeg ønsker å bli eller studere. 

♥ Jeg har studert i Bali og bodde der i 4månder, memories never fade. 

♥ Jeg føler meg så utrolig takknemmelig for å ha de to beste jobbene jeg kan tenke meg. Jobben på avlastningshjemmet med alle de flotte barna gir meg en enorm glede i hverdagen. Men drømmejobben helt siden det nye stortorvet starta opp i 2007 var Bikbok. For ganske nøyaktig 2 år siden fikk jeg jobb her og jobber der enda. Jeg stortives. 

♥ Jeg får ofte høre at jeg virker overfladisk og utrolig selvdigger. Altså, vi lever i 2017 og jeg tar selfies, men er det noe jeg verdsetter så er det de som kjenner meg og veit at jeg ikke er sånn. Har fått høre av X mange som blir kjent med meg at de trodde jeg var helt andeledes, på en negativ måte. Ey, jeg er glad jeg kan overraske the other way. Jeg tar megselv ikke høytidelig og jeg driter meg gjerne ut forran andre. Blir super sjelden veldig klein. 

♥ Jeg liker å tru at jeg er prinsesse, at det finnes både havfruer, enhjørninger og rosa skyer. Eneste rosa skyene jeg har funnet hittil er sukkerspinn og det elsker jeg. Jeg ellllsker ROSA og ordtaket “Liker bare ting hvis de er rosa”, passer meg helt utmerket. Jeg liker alt som heter dill dall og hvis det glittrer så blir jeg helt frelst. 

♥ Jeg er nettopp ferdig med å bygge mitt helt eget hus på andre siden av veien av der jeg bodde før, eller verandaen gjennstår og en lite “tak utfall” ved inngangsdøra. Jeg har bodd her allerede i 1 mnd og det føles helt fantastisk. Jeg setter så stor pris på å kunne være aleine og kunne bestemme alt selv. Jeg skal leie ut en liten del av huset mitt, har en liten leilighet/hybel med 2sov, bad og åpen kjøkken-stue løsning til 7000kr inkludert strøm, vil du leie?? 

phuuu, her ble det et litt langt innlegg. Forhåpentligvis så leste du noe om meg du kanskje ikke viste. Vil du vite mere, legg igjen noen spørmål til meg da. Har fått mange nye følgere på sosiale medier den siste tiden. Legg meg gjerne til på snap (cristines), Insta (cristines_95) og følg meg på facebook HER.  Vi blogges xx Cristine ♥♥