Hei alle sammen. Nok en tung dag er over og enda flere tårer har falt. I en vanskelig tid så tenkte jeg å vise hva jeg faktisk har hold på med. Halloween kostyme mitt som jeg endelig fikk brukt på lørdagen.
Lørdagen var det Halloween vors hos meg. Jeg og Hilde holdt sammen og det var mange mennesker og høy stemmning under taket. Kommer til å slenge med bilder seinere, nå skal dere få se kostyme mitt. And Happy Halloween peps!
Åååå, jeg er så fornøyd. Jeg følte meg over the top og lyste virkelig opp. Jeg har laget kostymet mitt helt selv og har planlagt dette i flere måneder alt. Jeg kjøpte 3 forskjellige farger på tutu skjørta og sydde inn lys. Vingene var helt kjedelig rosa, her har jeg lagt på alt du ser av blomster og limte på lys (batteriboksene ligger bak på ryggen). Tryllestaven min er satt sammen av en lysstav, en pinne, blomster og tråd. På krona limte jeg bare på masse blomster. Limpistolen har virkelig vært min bestevenn gjennom alt sammen. Bildet under er slik tingene så ut når jeg fikk dem.
I tillegg til dette, så har jeg kjøpt et hvitt korsett, fikk den rosa genseren fra skapet til mamma og hadde noen gule høye sko som jeg hadde festet en stor blomst forran på. Jeg har også brukt penger på masse glitter, diamanter, rosa hårfarge og såklart ting til vorset.
Hva var du på Halloween??
Følg med gjerne videre på sosiale medier/ Instagram-Cristines_95 og Snapchat-cristines
Nå gjør det vondere for hver dag som går. For hver dag som går så er det en dag for mye uten fine bestemor tilstede. Jeg venter på meldingene fra Bestemor. Meldingene som sier at jeg må passe på megselv, kjøre forsiktig, at hun elsker meg, at jeg må kose meg med vennene mine. Alle de fine ordene om at hun er stolt over meg, verdens beste jente, alle hjertene og emojiene som hun brukte på meldingene. Alle telefonsamtalene, klemmene og de siste ukene som jeg var på sykebesøk hos bestemor hver dag.
Her om dagen var jeg en tur hos bestefar, det er første gang jeg har vært i huset siden bestemor sovnet stille inn. Det var så rart, det var en tomhet der. Tomheten om at bestemor ikke lenger satt i den grønne stolen, i hjørnet i stua. Tomheten om at bestemor ikke hadde rydda på kjøkkenet, eller hadde luftet ut så det var frisk luft i hele huset. En merkelig følelse av at bestemor ikke lenger skal gjøre de tingene. Jeg savner det så mye allerede.
Det siste året var merkelig og etterhvert så gjorde bestemor mindre av det hun pleide. At vi ifjord holdt i tankene på at dette kunne være den siste julen sammen og det ble det. Julen 2016 var den siste julen vi kom til å ha sammen. At bursdagen til bestemor ifjord var den siste vi skulle ha sammen. 17mai iår var den siste feiringen som bestemor skulle stå sammen med bestefar, på det faste steden og se på barnetoget. Det siste av alt vi delte sammen og det gjør vondt.
Tårene mine kommer oftere nå, enn for en uke siden. Jeg er fortsatt litt i sjokk. Jeg skjønner ikke hvordan et menneske bare kan bli borte for alltid. At et menneske som jeg har delt så mye med er borte for alltid. Jeg skjønner ikke. Jeg vil ikke skjønne, jeg vil bare ha bestemor tilbake. Jeg vil tilbake i armene til Bestemor♥
Hei flotte mennesker<3 Tusen takk for all støtte på forgje innlegg. Det varmer et hjertet i en litt tung tid.
Idag tenkte jeg å dele outfiten min fra lørdagen som var, da det var klart for tidenes senterfest. Den kule veska og genseren jeg brukte er å finne på Bikbok. Som den matche guri jeg er, så hadde jeg samme farge på negler, lepper og veske.
Jeg var veldig usikker på om jeg skulle være med på senterfesten eller ikke, ettersom tilstandene var slik de var. Jeg veit at bestemor hadde blitt skuffet om jeg droppet å dra fordi hun hadde tatt sitt farvel en uke før, hun visste hvor mye jeg gledet meg til dette. Kvelden var fylt med glede, latter og noe godt i glasset. Jeg hadde med kamera og tok vel x antall bilder, som jeg tenker å dele med dere snart. Så keep checking my blog, Hehe. Senterfest er forresten en fest for alle vi som jobber på stortorvet i Kongsberg, så det var mange mennesker tilstede og høy stemmning.
Hei.. Nå føles det godt å skulle skrive til dere igjen og jeg er klar for å skulle oppdatere dere fremover. Jeg er inne i en veldig trist periode nå og det har vært noen tøffe måneder. Jeg har skrivd masse den siste tiden, men det har jeg gjemt bort. Gjemt bort for å skulle lese endag sola titter inn igjen.
Min bestemor sovnet stille inn den 14oktober, etter en tøff og vond kamp mot magekreft. Det gjør vondt å tenke på. Bestemor var det mennesket jeg skulle ha hele livet. Hun har alltid vært en stor og viktig del i oppveksten min..
Bestemor døde i 60årene, hun skulle ha blitt 70år to dager etter hun døde. Jeg velger å tru at bestemor ikke ønsket å tippe over til 70årene og at bursdagsklærne hun ønsket å ha på seg var til begravelsen. Bestemor hadde nok alt helt planlagt, slik hun hadde med begravelsen. Begravelsen var idag, den var fin og jeg sa noen ord. Ord blandet med kjærlighet, tristhet, tårer og snør. Jeg er stolt. Stolt over å ha snakket til rundt 150 mennesker, men jeg følte meg aleine i salen. Jeg snakket med megselv og til bestemor.
Jeg veit ikke helt hva jeg føler nå, jeg føler meg tom. Vi har prøvd alt av behandlinger, men ingenting skulle fungere på fine bestemor. Verden er urettferdig. Jeg har for første gang i livet mistet et menneske jeg elsker. Elsker er et sterkt ord, men jeg elsket bestemor.
