Hei.. Nå føles det godt å skulle skrive til dere igjen og jeg er klar for å skulle oppdatere dere fremover. Jeg er inne i en veldig trist periode nå og det har vært noen tøffe måneder. Jeg har skrivd masse den siste tiden, men det har jeg gjemt bort. Gjemt bort for å skulle lese endag sola titter inn igjen.

Min bestemor sovnet stille inn den 14oktober, etter en tøff og vond kamp mot magekreft. Det gjør vondt å tenke på. Bestemor var det mennesket jeg skulle ha hele livet. Hun har alltid vært en stor og viktig del i oppveksten min..

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Bestemor døde i 60årene, hun skulle ha blitt 70år to dager etter hun døde. Jeg velger å tru at bestemor ikke ønsket å tippe over til 70årene og at bursdagsklærne hun ønsket å ha på seg var til begravelsen. Bestemor hadde nok alt helt planlagt, slik hun hadde med begravelsen. Begravelsen var idag, den var fin og jeg sa noen ord. Ord blandet med kjærlighet, tristhet, tårer og snør. Jeg er stolt. Stolt over å ha snakket til rundt 150 mennesker, men jeg følte meg aleine i salen. Jeg snakket med megselv og til bestemor.

Jeg veit ikke helt hva jeg føler nå, jeg føler meg tom. Vi har prøvd alt av behandlinger, men ingenting skulle fungere på fine bestemor. Verden er urettferdig. Jeg har for første gang i livet mistet et menneske jeg elsker. Elsker er et sterkt ord, men jeg elsket bestemor.

-xx Cristine