Dagene går, jeg blir kun mer lei meg og trist. Det er liksom ingen ting som gir mening lengre. Kroppen min bare gjør det som må gjøres og den følger hverdagen. Jeg føler ikke glede i noe jeg driver med. Å et ønske om å ikke lengre skulle eksistere, er der..
For bestemor eksisterer ikke lengre og jeg opplever en smerte så tung som jeg aldri trudde skulle gå ann. Det gjør vondt i hele kroppen og det værste er at jeg ikke kan si hvor jeg har vondt. Hjernen min må det vel kanskje være, for det er den som tenker. Hjertet bare pumper blodet, så Okey. Jeg har vondt i hjernen min, i tankene mine. Det blir kanskje feil å si tankene også, men jeg har det ikke noe bra.
Grunnen til at jeg skriver nå er fordi jeg vil se bestemor i drømmene mine. Bestemor sa i drømmen min første gang og forhåpentligvis ikke siste. «bare skriv noe». Disse tre ordene har surret i hode mitt noen mnd nå. Jeg har faktisk ikke orka å skrive noe verken her på bloggen eller på pcen. Jeg er sliten, helt nedkjørt av å konstant grine og være nedenfor. Jeg griner i bilen fra trening, til trening, fra jobb, til jobb. Jeg griner når jeg våkner, jeg griner når jeg dusjer og jeg griner når jeg må sove. Jeg orker snart ikke tanken på at jeg føler meg så fortapt uten bestemor her.
Så jeg må følge rådet bestemor ga meg i drømmen, for det var nok en grunn til det. Håpet om at jeg kan snakke med henne i drømmene mine når jeg sover, det er alt jeg har igjen. Det er fortsatt en uvisshet om meninga er å skrive her på bloggen?.. men jeg må prøve for jeg orker snart ikke mer. Det er mye mindre av meg på sosiale medier for jeg klarer ikke lengre late som at ting er greit.
klem fra meg, til deg bestemor.
