Jeg blir forbanna, rett og slett. jeg skjønner faktisk ikke hvordan dere enda kan holde på. Jeg fikk høre “ikke ta imot intervjuet, da vil vi stå i fare for å legge ned”. Jeg skulle ønske dere la ned hele linja, jeg skulle ønske at ingen lengre ville søke. For meg så var IB på Konsgberg et sant mareritt.
Jeg bøyer meg i støvet for dere som har gjennomført og kommet dere videre. Men vi er fortsatt mange som står igjen med, hva da??? Vi står igjen med en følelse om at 3++ år på vidregående, ikke har gitt oss noen ting. Dere la det frem på en måte som sa at ALLE kunne klare dette. Ja kanskje alle kan klare dette, men hvor mange år syntes dere vi skal gå her?
IB er engelsk vidregående og det er et beinhard løp. IB finnes overalt i verden. Det studentene lærer i Kina, Singapore, Afrika og overalt, det skal vi også lære. Jeg skal ikke legge skjul på at kanskje om jeg tok IB et annet sted, så hadde det gått. Jeg føler at dere ikke klarte å lære meg, å knekke IB koden. Jeg gikk på IB i 3,5år, men for hva?
For en følelse av at jeg ikke klarer noen ting. En skyldfølelse om at jeg skulle jobba enda enda hardere. En følelse om at “hvis man vil, så går det” ikke er sant. En følelse av skam. En følelse av hat, tap, energi. En følelse om å skulle miste “alt”. Men det værste med alt, er at jeg mista gleden ved skole. Jeg mista gleden av å skulle studere videre. Jeg sleit i etterkant…
Det å måtte jobbe med tanken på at det ikke er min feil, men systemt. Det har vært vanskelig. Heldivis for meg, så hadde jeg mennesker rundt meg som støttet meg og prøvde å hjelpe meg med at dette ikke var min feil. Dere sa bare “kanskje det ikke passet deg”. Det har du faen meg rett i. Da jeg startet fortalte dere at “IB passe for alle og IB er blablablablabla”. IB hørtes helt faktastisk ut, små klasser, gode lærere, masse hjelp og minner for livet. Jeg har to minner fra IB. Sør-Afrika turen var helt fantastisk, men alt annet var et sant hælvete..
Dere kan lese mer om IB, HER. Dette innlegget fikk meg i Avisa for noen å tilbake.
Grunnen til snakker om IB nå, så lenge etterpå er fordi jeg er sint, lei meg og frustret på dere fortsatt kan holde på. Mennesker, deres studenter og mine bekjente kommer til meg for å be om råd. “HVA GJØR JEG NÅ??” “JEG ANGRER PÅ VALGET MITT” “MÅ JEG GÅ TRE NYE ÅR PÅ SKOLEN”. Det skjærer meg i hjertet at dere fortsetter å utsette flere fantastske mennesker, for det mareritte som jeg måtte gå igjennom. Jeg kan føle frustrasjonen dems og tanken de har om at de kanskje ikke er BRA NOK.
Kjære IB Kongsberg. Vær ærlige. Fortell studentene at dette er et hard løp og det er MANGE, jeg understreker MANGE som står igjen uten å kunne studere videre etter IB. Det er mange som dropper ut, mange som ikke klarer de beinharde eksamene, de beinharde kriteriene og den enorme mengdene med arbeid. Mest av alt så er det en stor frustrasjon av en oppleve over å ha blitt jugd til. “Alle kan studere fritt etter IB”. Dere glemte å nevne poengsummen man må ha for å skulle få NORSK studiekompetanse. Dere lot være å fortelle den store haken med IB. Jeg tror dere var redd for å få veldig få søkere. Hva skjer når en linje ikke har nok studenter?. Kanskje dere må legge ned, kanskje dere må si opp lærere og kanskje dere mister alt. Jeg vil heller miste alt jeg, en å ljuge til mennesker, manipulere dem og etterlate dem som om de ikke betydde noen ting. Takk.
❤️❤️❤️