Det var så mye lettere før, jeg kunne skrive i eveigheter og jeg hadde alltid noe jeg ville dele. Det å skrive i vanskelige tider, ble min egen lille terapi. Det ble også skrevet mye som aldri havnet ute på bloggen, det var slik jeg fikk tømt hode. Jeg følte ofte at jeg kunne trengt noen å snakke med, men muligens var jeg min egen lille psykolog hele veien. Det å skulle skaffe hjelp(noen å snakke med) var for vanskelig og jeg følte kanskje at jeg var for “bra” eller for “stolt” til å skaffe hjelp, for jeg hadde jo noen gode dager. Det var en dum tanke. Det å skulle skaffe hjelp burde vært lettere og i mitt hode et tema som ikke burde være tabu. Jeg er usikker på om jeg delte alt jeg gjorde for å få en slags medfølelse, men i hovedsak så satt jeg pris på å få høre at jeg ikke var aleine om å ikke ha det bra. 

Nå: Det følels ut som at jeg ikke har noe å dele, eller kanskje jeg har det for bra til å skulle tømme hode for “vonde” ting. Det føles rart å skulle skrive når jeg bare har “overfladiske” og happy news å dele. Er det overfladisk å ha det bra?  Vi lever et liv med mange ups and downs, men når det blir så hyppige nedturer at man selv ikke klarer å holde hode over bakken, da blir det vanskelig. Alt føltes mye verre før, hvis noe skjedde så ble det hvertfall 80% større og vanskligere en det vanligvis hadde vært. Jeg delte tankene mine og jeg blogget om mine sårebare sider. Det er selvfølgelig ting jeg følte var for “dystert” til å snakke om, fordi det lå skam i mye jeg følte og gjorde. Nå tenker jeg tilbake på den tiden. Merkene vil aldri bli helt borte, og jeg vil alltid huske tilbake på det. Jeg veit ikke hvorfor alt var så ille, men jeg hadde det ikke bra. Man kunne aldri vite hvor man hadde meg, jeg var så opp og ned. En dag eller et øyenblikk var jeg superglad og elsket hva livet hadde å gi meg. I det neste var jeg så langt nede at jeg ikke ønsket å være meg. Jeg husker det var vanskelig og jeg gruet meg til hverdagen. Hvem skulle jeg våkne opp til å være idag?

Slik som hverdagen er nå, så er jeg Cristine nr.1. Den jenta som elsker hva livet har å by på, den jenta som tar utfordringene på strak arm, hun som ikke bryter sammen når det skjer småtig og hun som er åpen, omtenksom og GLAD. Den versjonen jeg liker best og som jeg veit de menneskene rundt meg liker best. Jeg har det bra og jeg er glad. Hverdagen har sakte men sikkert blitt bedre og jeg veit ikke hva som forandret alt, men noe skjedde helt klart. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi blogges. xx Cristine