Jeg veit ikke helt hvorfor, men for noen dager siden bestemte jeg meg for å bla igjennom arkivet mitt på bloggen. Der fant jeg mange gammle innlegg, som jeg har helt glemt at jeg skrev. Det morsomste jeg fant ut av, var at jeg skrevet mitt første blogginnlegg den 20august2011. Wow, det er 6år siden. Denne bloggen har jeg fra tid til annen blogget på litt her og da i 6ÅR.
6år er lenge. Jeg mener jeg starta på videregående da, å jeg var drit klein over å ha en blogg. For hvem blogga, hvem trudde man at man var liksom??!! Innerst inne så elska jeg det, jeg digga å kunne få tilbakemeldinger, dele hverdagen og tips. Jeg elska å skrive, for å skulle tømme hode.
Bloggen min har jo forandret seg gjennom tidene, jeg har forandret meg. Jeg har gått gjennom forskjellige faser i livet som har formet meg, men jeg er glad i den personen jeg har blitt.
Jeg har blitt mer åpen, jeg forteller dere mer personlige ting. Jeg liker å skulle åpne meg for dere, jeg liker å skulle dele følelsene mine. Jeg liker å vise dere at livet er ikke bare "good", vi har dårlige dager og perioder. Det er viktig å huske på!
Seks år har flydd forbi, og jeg veit egentlig ikke helt hvor de årene har blitt av. Jeg håper hvertfall at jeg kan ha seks nye fine år her på bloggen. At jeg kan klare å holde den fine røde tråden og ikke slutte helt ut av det blå. Jeg elsker hva jeg driver med so far, så hvorfor ikke prøve å holde fast i det man liker.
Først må jeg bare takke for alle fine tilbakemeldinger på diverse sosiale medier etter forgje innlegg. Det skjærer meg i hjertet at så mange kjenner på de følelsene jeg har vært igjennom, det er trist. Jeg har ikke annet å si en “fuck the comments” og vær stolt av den personen du er!
De siste dagene har blitt brukt i senga og på jobb. På fredagen hadde mamma bursdag, så da spiste jeg ute med familien og på lørdagen hadde jeg innflytningsfest. Innflyttningsfesten var så gøy, temaet var “fifty shades” og jeg fikk masse flotte gaver. Sykdom er tilbake og treningsøktene har jeg ikke klart å gjennomføre. Jobben går forran nesten alt, kunne aldri tenkt meg å ringe inn syk en dag (med mindre jeg kjempe sjuk, ehhe). Med sykdom så mener jeg veldig sår hals, hoste og feber. Kanskje en normal forkjørelse, men jeg blir sånn type flere ganger i månden nesten. Mandlene mine fjernet jeg for 3år siden, da jeg sleit mye med halsbetennelse. Noen som veit hva problemet mitt er nå?
Jeg skal legge ut noen bilder fra lørdagen når jeg har fått de på pcen. Minus med lørdagen var at jeg var så opptatt med at alt skulle gå bra, så jeg glemte nesten å ta bilder, utrolig kjedelig. Det finnes hvertfall noen bilder, så må få gått igjennom dem.
Gårsdagen ble så mye bedre en jeg trodde, endelig så skulle jeg få kjøpt meg nytt kamera!. Jeg trur faktisk ikke det går ann å tenke seg hvor mye jeg har savnet lille “babyen” min. Jeg kjøpte samme som den jeg hadde før (sony A5000), fordi jeg kjenner kamera og jeg elsker dette hvite lille vidunderet. Vi måtte kjøre bort til Notodden for å hente det, da det var utsolgt på alle butikker jeg prøvde i Kongsberg. Har en snill mamma som ble med meg bort og som forresten har bursdag idag. Gratulerer med dagen mamma!
Uansett, nå kan jeg endelig ta masse masse selfies igjen, hehe. Idag skal jeg ut med familien å feire mamma, fikse siste rest til festen imorra og lage geleshots. Gleder meg masse til morgendagen, will keep u updated på hva som skjer. Ha en fin dag, vi blogges <3
Jeg håper dere alle har hatt en fin og slapp søndag. Til dere som jobber, keep going. Helgen min har gått til jobbing, jobbing, rydding og avslapping. Startet på jobben med barna på fredag og jobbet frem til lørdag. Deretter befant jeg meg på Bikbok, og jobbet her ut resten av lørdagen, snakk om god utnyttelse. Lørdagskvelden igår var kjempekoselig, det ble biff og rødvin sammen med Caroline (søster) og Mamma. Seinere på kvelden var det filmkos med meg og mamma. Cristine og mamma tid er så koselig!
Søndagen har egentlig gått til soving, mat, besøk og chill. Jeg elsker virkelig å skulle lage meg sunn og næringsrik mat. Frokosten er på bilde under og middagen ble bakt søtpotet med advokado, NAM! Jeg driver også av å lager en spilleliste til jeg skal ha innflytings fest, så jeg trenger noen tips. Driver også av med et lite DIY prosjekt, som dere skal få vite om seinere. Jeg må bare få handlet inn noe mer småting først.
Idag har også snapchaten min blitt heftig brukt, jeg har nemelig en “get to know me” dag, så prøver å legge ut litt av hvert om meg, men jeg svarer også på spørsmål, legg meg gjerne til på ” cristines “. Nå skal jeg kose meg med søtpoteten her, så blogges vi muligens imorra. xx Cristine Hvordan musikk bare må du høre på en fest??
wow, jeg kom til å tenke på at jeg har hatt denne bloggen i snart 6år. Jeg husker enda at jeg opprettet den og første blogginnlegget mitt var en fortsettelse på en blogg challenge “Day 8″ (det kan du lese her). Snakk om å starte rett på fra den gammle bloggen. Husker ikke helt hva den gammle bloggen het, men jeg er veldig fornøyd med bloggen jeg har nå, eneste minuset er at mennesker skriver ofte navnet mitt feil og derfor kan det være vanskelig og finne bloggen min. CRISTINE without the H and a S on the end, thats me.
Men over til det jeg skal skrive til dere idag. Hvem er jeg? Jeg tenkte jeg skulle ha et innlegg om noen faktaopplysninger, slik at dere kan kjenne meg bedre. Hvem ønsker vel å lese bloggen til noen fremmede. Get to know me, og still meg spørmål hvis dere lurer på anything. Har funnet frem noen bilder helt tilbake fra 2011 og frem til idag.
♥ Mitt fulle navn er Cristine Moland Svendsen, men jeg fortrekker og jeg bruker kun Cristine Svendsen. Du tenker kanskje, “hmm Moland det høres kjent ut”.. Moland og French fra Kongo, ringer det noen bjelleR? Han var en del av familien min på pappas side, men veldig langt utti slektstreet og jeg har aldri møtt han. Det er ikke derfor jeg ikke bruker Moland, haha. Jeg liker bare best å være Cristine Svendsen, det er meg!
♥ Jeg ble født 14april 1995, noe som gjør at jeg er 22år gammel nå. Er oppvokst i Kongsberg, men bodde i Risør det første året i livet mitt. Har masse familie på sørlandet, men dessverre så møter jeg dem nesten aldri..
♥ Jeg er oppvokst på en Gård utti Skollenborg/Krekling, sammen med søstra mi Caroline, mamman min Monica og de fineste besteforeldrene du kan tenke deg, Gretha og Svein. Vi hadde aldri noen husdyr da søstra mi har vært allergisk hele livet, men skog og landbruk har bestefar drevet med. Bestemor og Bestefar bodde i det store hvite huset og vi tre andre bodde i det lille søte huset ved siden av, og rundt oss hadde vi jorder så langt øyet så og skog. ♥ Jeg gikk på en trygg liten barneskole “Berg Skole” fra 1-4klasse og tilvenningen til en større skole “Kongsgårsmoen” i 5klasse var voldsom. Mye mennesker, mange flere lærere å forholde seg til og såklart mange nye gutter å bli kjent med + jenter daaa. Seinere ble jeg større og byttet over til ungdomskolen “Skrim”, disse årene husker jeg faktisk veldig godt og vi hadde den beste å mest godhjerta læreren du kan tenke deg. Ting var ganske bra skoleårene før vidregående. Vidregående var ikke bra, her sleit jeg mye og jeg kan utdype dette i et seinere innlegg.
♥ Jeg er 22år og har ikke generell studiekompetanse, men det går fint nå. Jeg var veldig lei meg for dette en lang periode, siden jeg følte alle vennene mine hadde studert i mange år alt og jeg kom aldri noen vei. Jeg kan starte på studier når jeg blir 23, men jeg veit ikke lengre hva jeg ønsker å bli eller studere.
♥ Jeg har studert i Bali og bodde der i 4månder, memories never fade. ♥ Jeg føler meg så utrolig takknemmelig for å ha de to beste jobbene jeg kan tenke meg. Jobben på avlastningshjemmet med alle de flotte barna gir meg en enorm glede i hverdagen. Men drømmejobben helt siden det nye stortorvet starta opp i 2007 var Bikbok. For ganske nøyaktig 2 år siden fikk jeg jobb her og jobber der enda. Jeg stortives.
♥ Jeg får ofte høre at jeg virker overfladisk og utrolig selvdigger. Altså, vi lever i 2017 og jeg tar selfies, men er det noe jeg verdsetter så er det de som kjenner meg og veit at jeg ikke er sånn. Har fått høre av X mange som blir kjent med meg at de trodde jeg var helt andeledes, på en negativ måte. Ey, jeg er glad jeg kan overraske the other way. Jeg tar megselv ikke høytidelig og jeg driter meg gjerne ut forran andre. Blir super sjelden veldig klein.
♥ Jeg liker å tru at jeg er prinsesse, at det finnes både havfruer, enhjørninger og rosa skyer. Eneste rosa skyene jeg har funnet hittil er sukkerspinn og det elsker jeg. Jeg ellllsker ROSA og ordtaket “Liker bare ting hvis de er rosa”, passer meg helt utmerket. Jeg liker alt som heter dill dall og hvis det glittrer så blir jeg helt frelst.
♥ Jeg er nettopp ferdig med å bygge mitt helt eget hus på andre siden av veien av der jeg bodde før, eller verandaen gjennstår og en lite “tak utfall” ved inngangsdøra. Jeg har bodd her allerede i 1 mnd og det føles helt fantastisk. Jeg setter så stor pris på å kunne være aleine og kunne bestemme alt selv. Jeg skal leie ut en liten del av huset mitt, har en liten leilighet/hybel med 2sov, bad og åpen kjøkken-stue løsning til 7000kr inkludert strøm, vil du leie??
phuuu, her ble det et litt langt innlegg. Forhåpentligvis så leste du noe om meg du kanskje ikke viste. Vil du vite mere, legg igjen noen spørmål til meg da. Har fått mange nye følgere på sosiale medier den siste tiden. Legg meg gjerne til på snap (cristines), Insta (cristines_95) og følg meg på facebook HER. Vi blogges xx Cristine ♥♥
Heisann du♥
Først vil jeg bare takk for all responsen på det forgje innlegget, det er deilig at noen setter pris på ærligheten min og samtidig gir meg fine tilbakemelding. Takk!
Dagene mine denne uken har vært utrolig fine. Jeg har jobbet med barna på jobben fra Tirsdag og frem til idag. Det å skulle tilbringe så mye tid med barn gir meg all verden av glede og energi, eller jeg er kanskje litt sliten nå som jeg ligger på sofaen, men alt i alt energi. Selvom jeg har tilbringt en uke på jobb så føles det ut som at jeg har hatt litt ferie. Late dager på stranda, ute å fiska krabber, god mat, en tur til langedrag famiiepark ++ leik, morro og godis. A week well spendt.
En ting er hvertfall sikkert, det å bo aleine har sine ulemper når du ikke har handla på over en uke og det var ikke så mye som frista. Skulle så ønske det var noen søndagsåpne butikker litt nærmere så jeg kunne kost meg med litt frukt og grønt. Uansett så fikk jeg mekka sammen karbonadedeig og gulerøtter, dette ble en form for karbonade/hamburger?!. Litt quinoa, salsasaus og jeg toppet det hele med en flaske prosecco. Det var dessverre ikke noe mer vin i hus, så da nyter man det som er. hehe. Utrolig deilig å skulle avslutte en fin uke eller en fin dag med noe kaldt og godt i glasset. Nå er det snart tid for en god natt søvn for imorra blir det trening, DIY, besøk og myemye mer. Det er bare å følge meg på snapchat (cristines) eller instagram (cristines_95), så oppdaterer jeg litt oftere der. Natta alle bebiser, håper du har hatt en fin uke.
Vi blogges, xx Cristine.
Det var så mye lettere før, jeg kunne skrive i eveigheter og jeg hadde alltid noe jeg ville dele. Det å skrive i vanskelige tider, ble min egen lille terapi. Det ble også skrevet mye som aldri havnet ute på bloggen, det var slik jeg fikk tømt hode. Jeg følte ofte at jeg kunne trengt noen å snakke med, men muligens var jeg min egen lille psykolog hele veien. Det å skulle skaffe hjelp(noen å snakke med) var for vanskelig og jeg følte kanskje at jeg var for “bra” eller for “stolt” til å skaffe hjelp, for jeg hadde jo noen gode dager. Det var en dum tanke. Det å skulle skaffe hjelp burde vært lettere og i mitt hode et tema som ikke burde være tabu. Jeg er usikker på om jeg delte alt jeg gjorde for å få en slags medfølelse, men i hovedsak så satt jeg pris på å få høre at jeg ikke var aleine om å ikke ha det bra.
Nå: Det følels ut som at jeg ikke har noe å dele, eller kanskje jeg har det for bra til å skulle tømme hode for “vonde” ting. Det føles rart å skulle skrive når jeg bare har “overfladiske” og happy news å dele. Er det overfladisk å ha det bra? Vi lever et liv med mange ups and downs, men når det blir så hyppige nedturer at man selv ikke klarer å holde hode over bakken, da blir det vanskelig. Alt føltes mye verre før, hvis noe skjedde så ble det hvertfall 80% større og vanskligere en det vanligvis hadde vært. Jeg delte tankene mine og jeg blogget om mine sårebare sider. Det er selvfølgelig ting jeg følte var for “dystert” til å snakke om, fordi det lå skam i mye jeg følte og gjorde. Nå tenker jeg tilbake på den tiden. Merkene vil aldri bli helt borte, og jeg vil alltid huske tilbake på det. Jeg veit ikke hvorfor alt var så ille, men jeg hadde det ikke bra. Man kunne aldri vite hvor man hadde meg, jeg var så opp og ned. En dag eller et øyenblikk var jeg superglad og elsket hva livet hadde å gi meg. I det neste var jeg så langt nede at jeg ikke ønsket å være meg. Jeg husker det var vanskelig og jeg gruet meg til hverdagen. Hvem skulle jeg våkne opp til å være idag?
Slik som hverdagen er nå, så er jeg Cristine nr.1. Den jenta som elsker hva livet har å by på, den jenta som tar utfordringene på strak arm, hun som ikke bryter sammen når det skjer småtig og hun som er åpen, omtenksom og GLAD. Den versjonen jeg liker best og som jeg veit de menneskene rundt meg liker best. Jeg har det bra og jeg er glad. Hverdagen har sakte men sikkert blitt bedre og jeg veit ikke hva som forandret alt, men noe skjedde helt klart.
Nok en spennende uke er igang og nok en gøy dag på jobben er over. Uka som var og uka nå er det jeg som har ansvaret på Bikbok, og det er veldig gøy!! Det beste er jo at jeg kan får muligheten til å jobbe hver dag + holde meg oppdatert på alle varene som kommer. Jeg har tre uker ferie fra den andre jobben nå og da hadde jeg kjempe lyst til bruke de ukene på bikbok, selvom jeg har ferie. Uansett ferie eller ei, så er jeg fornøyd og det er hva som teller.
Etter jobben idag så fikk jeg gjort litt nødvendig handling av mat, medisiner og riktige lyspærer til lampa over stuebordet. Kjøpte også med meg sushi til middag da jeg var ganske sliten og krefter til å kokkelere ikke stod øvert på ønskelista mi. Nå ligger jeg rett ut på sofen siden formen min er ikke er helt i 100, men jeg må bare sammle på alle krefter jeg har. Håper du koser deg med litt ferie, skal du noe gøy?
Hei, god søndag! Idag våknet jeg opp i rommet mitt, med lyset som skimte gjennom vinduene siden jeg ikke har fått kjøpt inn gardiner, stillheten og følelsen av å være aleine. Det setter jeg pris på. Søndagen idag var faktisk litt spesiell, det er første søndagen i det nye huset mitt. Jeg startet dagen vond hals, etterfulgt av å slenge meg på sofen med to knekkbrød med makrell i tomet. Gud som jeg faktisk elsker makrell i tomat + at det er sundt og godt for kroppen.
Idag skal jeg få gjort litt husarbeid, legge på nye gelenegler og muligens pakke ut de siste eskene som skal være nede på kontoret mitt. Gleder meg veldig til alt faller på plass, jeg er veldig fornøyd allerede med hvordan jeg har fått det i huset, men man ønsker alltids å kjøpe noe her og der.
Nå driver jeg å blogger såklart, men også litt shopper etter party decor som jeg skal ha på innflytningsfesten neste mnd. Endelig har jeg funnet et tema på festen, men det røper jeg ikke helt enda. hehe. Gleder meg til å kunne vise de flotte vennene mine det nye huset og forhåpentligvis ha en sykt bra fest, med et kanskje litt andeledes tema. Fortell meg gjerne noen kule party- tips, triks og spill?
Ønsker deg en fin søndag, vi blogges xx CristineS
Det har blitt en litt lengre “bloggpause” nå, men sånn er det noen ganger. De siste dagene, kanskje ukene? Jeg veit nesten ikke lengre, tiden går så alt for alt for fort og det kjennes ut som at alle de flotte dagene visner vekk.
De visner kanskje ikke vekk, for jeg har prøvd å skrevet dem alle ned i den flotte “memory jar” krukken min. Alt tar slutt, det er helt sikkert. Du kjenner deg kanskje igjen på den skuffenede og triste stemmningen når noe fint tar slutt,(?) ja, det er sånn de siste ukene har vært. Dagene mine har vært fylt med så mye liv, latter og kjærlighet at det føles vedig vondt når man må gå for å legge seg. Jeg hater å skulle legge meg, da strømmer liksom alle tankene på og man rekker å reflektere over alt som har skjedd. Heldigvis så er 99.99% flotte tanker, tankene om alle smilene vi delte, tankene om all mimringen vi gjorde, tankene om all den latteren vi delte og alle de nye minnene vi lagde. Tanken om alt det gode.
Neg har endelig tatt skritet inn i et nytt kapittel, et kapittel der jeg endelig føler meg selvstendig. En selvstendighet som sier at jeg “kan gjøre det jeg vil”. For jeg kan faktisk gjøre hva jeg vil, men det er her jeg må prøve å velge de gode veiene, veiene som fører meg ut av alle tunellene, for vi må igjennom endel tuneller. Ingen av oss vil vel stå fast inni tunellen?!!
Jeg har så mye jeg må vise og fortelle dere, men jeg ville bare komme med en liten update på at jeg er her, dere er ikke glemt. Som dere ser så har jeg enda ikke fått kjøpt meg et nytt selfie kamra, men den tid vil jo komme. Det er ganske rart å si det, men jeg savner å ha med det fine lille hvite kamera mitt overalt og ta bilder av alt sammen.
