Jeg har fått kommentarer på kroppen min i over 10år, alt startet på barneskolen og frem til jeg starta på vidregående. Jeg misstrivdes på vidregående fordi jeg hatet hvordan kroppen min var i noen andres øyne. FEIT, BILRING, LUBBEN, STOR, FLESKETE. Det var ikke altid en kommetar på kropp, men ofte fikk jeg også slengt etter meg, HORE og andre nedvergende ord. Definisjon på hore fra “thefreedictionary.com”: “Nedsettende kvinne som selger seksuelle tjenester, prostituert”. Jeg kan fastslå at jeg aldri har fått penger for sex, men det å få noe sånt slengt etter seg, er jævelig lite hyggelig.
Mange ord ble slengt etter meg og det ble en vanesak, jeg trudde på alt. Jeg hatet kroppen min. Det var jo faktisk sant, alle ordene jeg fikk slengt etter meg, de store lårene, den feite magen, for mye flesk her og der. Men oppå alt dette så skulle jeg få ord som HORE slengt etter meg også. Guttene hadde helt sikkert lært et nytt ord og følte for å slenge det på noen jenter AKA meg, men alt traff så jævelig.. Jeg var sliten og lei meg, jeg trøstespiste. Jeg husker enda hvordan jeg lå i senga mi på det gammle rommet, med pcen på fanget og en chips pose + dipp ved siden av. Det var digg, men det ble en trøst oppi alt. Jeg var nok enda “for liten” til å skjønne meg helt på anoreksia og bulemi, men med årene så utviklet jeg så mye HAT for megselv at jeg brydde meg veldig lite om hvordan jeg behandlet kroppen min. Selvfåførte smerter på kroppen var den beste medisin. der og da.
Jeg er 22år, først nå starter jeg å akseptere at jeg er meg. Jeg er meg selvom jeg har 10kg ekstra eller 5kg for lite. Jeg ble aldri borte under alt sammen, men jeg gjemte meg. Det er fortsatt en lang vei igjen, men jeg er mer fornøyd av megselv. Riktig nok så liker jeg ikke å sprade rundt i bikinien, men det skal være målet. Jeg vil elske megselv, for kansje jeg da kan finne en som vil elske meg. Jeg husker ofte jeg tenkte “Jeg er for stor til å ha kjæreste”, for en grusom tanke egentlig. Jeg har møtt mange flotte, fine og snille gutter gjennom tidene, men jeg skyver dem alle bort. (unnskyld). Tanken om at “jeg er ikke bra nok”, henger alt for mye igjen. Jeg har frastått kjærlighet til så mange gutter fordi mennesker fikk meg til å hate kroppen min og etterhvert megselv. Hvordan kunne jeg virkelig godta at noen skulle likte meg slik jeg var, når jeg ikke klarte å se megselv engang…
Jeg stod timesvis og studerte megselv før jeg skulle avgårde på skolen fra 7-10 klasse og litt vidregående. I hvilken vinkel og med hvilkene klær skulle jeg ta på meg, når jeg viste at jeg skulle sitte ned på en stol. Alle bilringene som fant veien når jeg satt, jeg hatet det. Jeg kunne noen ganger stå opp 2 timer før bare for å finne de klærne som viste meg minst mulig. Jeg ville jo være liten og tynn som “alle de andre”. Jeg ønsket at noen skulle si til meg “oj, nå er du blitt litt tynn” eller “Nå må du starte å spise litt mer”. Jeg fant heldigvis min “medisin” etterhvert.
Trening har gitt meg alt, trening har vært min venn, trening har vært min fiende, trening har lært meg styrke, trening har vist mine svakheter, trening ga meg tro, trening ga meg håp, trening ga meg hjelp. Treninga har jeg uansett og det var min trøst i store deler av de seinere årende, men jeg elsker det. Jeg elsker deg, for du bygger meg opp og du lærer meg etterhvert at tallet på vekta er ikke verdt en dritt. Se deg selv og lik deg! Jeg gleder meg til den dagen, der jeg ikke lenger tenker på megselv som stor, feit, fleskete. Jeg er ikke et tall, jeg er meg! ♥
Blogges, love fra CristineS
fint skrevet! <3
har forresten ukens blogg konkurranse på min blogg, gjerne bli med 😃
Ser meg selv igjen i mye av det du skriver. Jeg fant det selv ut for to år siden, at man bare skal gi FAEN i hva andre mener om deg. Er også 22år.
Jeg skjønner akkurat hva du mener! Folk er drittunger og skjønner ikke at ord virkelig kan ødelegge hele selvbildet! Jeg begynte også først for noen år siden å godta at Okei, dette er hvordan jeg ser ut og det er bare å godta! Heldigvis liker folk forskjellige ting, er heldigvis mange som foretrekker litt mer kurver enn kendall jenner! Det lærte jeg først da jeg var rundt 19-20 🙂 men du ser smashing ut! Keep doing you 🙂
Hege Kristin: Tusen takk ;* så gøy, skal henge meg på 😀
Anonym: Veldig synd å høre at du kjenner deg igjen, det er ikke noe gød følelse. Du har helt rett, du er fantastisk som er du, gi faen i slike kommentarer <3
Maria: Det er helt sant! Trist å høre at du kjenner deg igjen, men fantastisk at du har lært deg å akseptere deg. Du er helt super slik du er! <3 Tusen takk for fine ord, det varmer! :))
Vil bare si at det er ikke noe gøy å være på den andre siden heller, og være den som har hørt ‘nå må du spise litt mer’ like mange ganger som du har hørt det motsatte. Det viser det samme negative synet på kropp, om at man ikke er bra nok som man er.
anon: Det er jeg helt enig med deg i! Ingen kommentarer på kroppen er noe morro. Det er trist at du har hatt det sånn, håper du veit hvor flott du er, uansett kropp! <3