Alle skal ha det godt. Ingen skal leve i redsel. Alt det vonde skal bli borte. Jeg vil ha en verden som oser av liv, kjærlighet og glede. Dette er mitt høyeste ønske.

Jeg blir sint, kvalm, irritert og lei meg. Verden skal jo være et fantastisk sted som vi mennesker er så heldige å få oppleve, men i mange tilfeller er det helt stikk motsatt. Vi hører om alle som sulter, som lever i krigen, lever hver dag som om det skulle vært deres siste, overgrep, vold, terror, sykdommer, osv.. Fy søren for er verden vi lever i. Jeg veit ikke hvordan noe av dette er eller hvordan noe av dette føles. Jeg kan ikke se for meg å skulle være på rømmen fra krig eller plutselig stå i midten av en terror eller at sykdom tar over livet. Mange millioner av mennesker opplever dette, og det er så mange sterke personer i denne verden som kjemper hver dag for å skulle få en bedre morgendag.

For noen år tilbake så var min største drøm å skulle få møte Angelina Jolie, for å tilbringe tid sammen med henne og flyktningene hun hjalp. Jeg føler at jeg er blitt plasert i denne verden for å skulle hjelpe. Jeg skulle ønske at jeg hadde mer å gi. Jeg har lovet meg selv at hvis jeg noen gang blir kjendis eller tjener ganske mye penger, så skal jeg hjelpe mer. All ære til deg som gjør dette, jeg er stolt. 
I februar 2015 så fløy jeg ned til et Barnehjem i Sør-Afrika, dette er den beste, værste og mest opplevelsefylte turer jeg har vært på. Jeg husker enda hvordan tårene mine nesten poppet ut da bussen kjørte inn ved barnehjemet og alle barna som kom løpene mot oss. Da vi går ut av bussen var de alle så ivrige etter å hilse og klemme på oss, de hadde en så enorm glede. En glede jeg skulle ønske jeg kunne se hos flere mennesker, de hadde hjerterom til oss alle. Jeg har aldri følt at jeg har passet bedre inn en det jeg gjorde i miljøet på dette barnehjemmet. De ga meg et håp om at en dag så vil jeg finne min plass. Selv om de ikke eide mye, så var de veldig rike på det mest verdifulle av alt, nemelig på kjærligheten. Jeg møtte mange fantastiske mennesker der nede, men jeg knyttet et spesielt bånd til ei lita jente som heter Katlego, hun var 11. Jeg savner henne. Jeg håper at alt står flott til med henne og lillebroren hennes. Jeg har et håp om å kunne se henne igjen er vakker dag, det hadde betyd mye for meg!


Poenget med hele denne blogginlegget var ikke for at jeg skal snakke om turen min, den kan jeg fortelle en annen gang. Jeg vil få frem at jeg syntes verden er meget uretferdig, men samtidig så sitter jeg her og ikke gjør noe. Det gjør meg trist, for jeg vil hjelpe. Jeg veit at verden er urettferdig, jeg har sett en liten del av uretferdigheten og jeg har tilbringet tid med noen mennesker som lever seg igjenom uretferdighetene. Jeg unner ingen det, jeg ønsket at alle skal ha det bra, fred på jorden, fuck alle sykdommer. Jeg ønsker at alle skal vite hvordan det er å leve, å rømme fra krigen er ikke å leve. Ingen fortjener å se venner og familie blir tatt fra seg. Du, jeg, og alle dere fortjener det beste. 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

-xx Cristine